Hvorfor stresser du?



Jeg fyller 22 år på mandag. Jeg ble født for 22 år siden, på mandag. Å jeg gleder meg ikke. Helt ærlig bryr jeg meg ikke. 
Husker du før? Når du ikke kunne sove natten før bursdagen din? Når du følte en så stor stolthet over å bli ett tall eldre? Hvordan du kunne sverge på at du merka det på hele kroppen at i dag var det din bursdag, og i dag var du eldre enn du var i går. Jeg husker. Mamma holdt på å bli gal. Jeg var over alt på samme tid, trøkte så mye kake jeg bare klarte i munn, og rev opp pakkepapir som om det skulle vært snakk om liv og død. 
Jeg stresset med å bli eldre. Når jeg var 9 kunne jeg ikke vente med å fylle 10. Når jeg var 15 kunne jeg ikke vente med å fylle 16, og når jeg var 17 holdt jeg på å dø mens jeg ventet på å bli 18.  

Jeg stresset med å kunne bli voksen. Jeg stresset med aldersgrenser, og regler. Men hvorfor? Hvorfor stresset jeg med å bli gammel nok til å  betale mine egene regninger? Hvorfor stresset jeg med å få lagt barndommen bak meg? Hvorfor lekte jeg ikke litt mer? Hvorfor brukte jeg ikke fler timer i fjellveggen, på lekeplassen eller på stranden? Jeg skulle ha bygd flere sandslott, jeg skulle ha... 

Nei...Stopp


 

Jeg skulle hatt mer fokus fremover, ikke bakover. Feil igjen. Jeg SKAL ha mer fokus fremover, enn bakover.  
Selv om jeg fyller 22 år, betyr ikke det at jeg ikke kan ta meg en tur på lekeplassen. Det betyr ikke at jeg må stoppe å ha det gøy! 
Jeg er den jenta som smiler og ler høyest når jeg leker. Men jeg har stort sett slutta. Jeg leker med sønnen min, og koser meg. Jeg forteller meg selv at jeg er for gammel til lek, men at det er tillatt når jeg gjør det med et barn. Men i virkeligheten kunne jeg godt sittet på huska, sklidd lengst med akebrett og stua kunne vært fylt opp av glitter og lim. Så lenge jeg ikke måtte vasket det opp selv... 

Voksenlivet er ikke så morsomt. Det er ikke nok lek. Det er ansvar, regninger, penger, og problemer. Det er 10.000 tanker og 100.000 utgifter. 
Så hvorfor stresser vi med å bli voksen? For så fort vi er voksene, gjør vi ingen ting annet enn å mimre å ønske vi var barn.. 

Sett deg på den huska, mal med fingrene og lek. Bygg det største sandslottet og skli lengst på akebrette. Ikke glem å ha det gøy, selv om du er voksen. Å vet du hva? Rekk tunge til de andre voksene som har nesa høyt i sky. Du har det gøy, mens de drømmer om å kunne gjøre som deg....

#mamma #lek #voksen #mammalivet #lekeplass

Hvem faen er Esther?

For en liten stund siden ble jeg veldig oppmerksom på at gubben lo veldig av ting som skjedde på telefon. Jeg er fryktelig nyskjerrig, så dette lokket jo selvfølgelig min oppmerksomhet. 

"Hva ler du av?"

"Øh, hæ? Åh, Esther" 

"Åja. Hvem er Esther?"

"Hmm? Ehh, bare en jeg følger på facebook"

Så fikk jeg ikke mer info. Kjæresten min fulgte en eller annen som het Esther, hu var tydeligvis kjempe morsom, men ikke en han ville vise frem til meg. Å han la heller ikke noe skjul på at han syns hu var flott. På dette tidspunktet startet hode mitt (som de fleste jenter) og overdramatisere. Hvem faen er denne Esther? Å hvorfor har jeg aldri hørt noe om hu? 

Jeg gikk små sjalu, og irritert resten av dagen. Jeg syns ikke det var noe som helst greit at typen min fant denne Esther så fantastisk.. 
Når kvelden kom, var fortsatt Esther den som tok oppmerksomheten til kjæresten min. Jeg følte meg nesten usynlig der jeg satt og hørte på kjæresten snakke om Esther, hvor artig hun var og hvor mye han ville ha hu. Han ville ha Esther... 

"Se! Se så artig Esther er!" 

Han snudde mobilen rundt, og viste meg et videoklipp. Esther var en GRIS.... En stor gris, eid av 2 menn. Gikk rundt i klær og levde et (mer enn) perfekt liv. 
"Esther the Wonder Pig" heter hu så flott på facebook. 
Jeg hadde gått hele dagen å vært sjalu på en gris....


(bilde fra Esther sin facebook) 

Jeg vet godt at alle dyr er "pappa sin". At gubben min er så glad i dyr at jeg ikke engang for lov å drepe en flue eller en edderkopp, fordi dem er "pappa sin". Men seriøst? Har han virkelig begynt å følge en gris på facebook? Yes, det har han. Å hadde det vært opp til han, hadde hele vennelista hans bestått av hunder, katter og griser. Jeg har akseptert at Paco (hunden til svigers) får mer kyss og kos enn det jeg gjør. Jeg syns det er kjempe flott at dyr er en så stor del av livet hans, og jeg blir fortsatt litt nyforelsket når jeg ser han kose med dyr. Å jeg har godtatt at edderkoppene må få lov å leve, og at fluer ikke skal drepes men viftes forsiktig bort.. Men å følge en gris på facebook? 

Jaja, det er jo mye bedre enn at han skal følge nakenmodeller...... 

#mammablogg #mamma #familie #sjalu #dyr

Å være fanget i egen kropp



Jeg liker ikke speil. For vær gang jeg ser i ett, studerer jeg personen jeg ser. Jeg leter etter feil, og finner nye feil vær gang. For bred over hoftene, bustete øyebryn, mørke ringer under øynene, slitte hårtupper, for små pupper og rumpa er flat. Jeg har ikke overskudd til å trene meg til en flottere kropp, og har ikke nok selvdisiplin til å gå på en diett. Jeg er langt fra overvektig. Heller motsatt. 
Jeg har delte følelser vær gang jeg går på vekta. For når tallet 47 eller 50 lyser mot meg, blir jeg lettet og skuffet på samme tid. Jeg blir glad når vekten har gått opp, nesten litt stolt. Det er ingen hemmelighet at jeg sliter med å legge på meg. Jeg får høre det nesten vær dag. Daglig forteller jeg meg selv at nå er det på tide og gi faen. Hva gjør det at rumpa ikke strutter, eller at puppene ikke store runde bowlingballer? Kvinner skal ha former, de skal ha hofter. Jeg har en kjæreste som selv har fortalt at han syns jeg er vakrest rett etter jeg har stått opp. Han syns jeg er vakrest, på det tidspunktet jeg ikke klarer å se meg selv i speilet. Jeg er ikke skuffet for vekten min, jeg er skuffet fordi jeg aldri er fornøyd. Jeg er sur fordi andre klarer å like seg selv. 


Men..Jeg slanker meg ikke. Jeg går ikke på en diett. Ja, jeg ønsker meg drømme kroppen. Men mer enn det, så ønsker jeg å være fornøyd med meg selv. Jeg har fødet barn. Et menneskeliv har vokst inni magen min i nesten 38 uker. Å jeg slapp unna uten så mye som et eneste strekkmerke. Kroppen min har gått gjennom et mirakel og en krevende prossess, og det synes ikke engang. Ikke har jeg noen for for komplikasjoner etter fødselen heller. Så hvorfor er jeg ikke stolt av min egen kropp? Kroppen som produserte den vakreste gutten jeg noengang har sett. 

Jo, fordi jeg er en fange i min egen kropp. På lik linje med de fleste mennesker som eksisterer. Ikke kom og fortell meg at du aldri har funnet en feil på din egen kropp. 
Vi er fanget fordi samfunnet krever perfeksjon. En perfekt kropp etter samfunnets mening er en jente full av botox, silikon og 2 ulike spiseforstyrrelser. En jente som bruker fritiden sin på et treningssenter, eller med en kalkulator for å regne ut kalorier og karbohydrater. Menn skal ha sixpack, minst mulig hår, og kroppen skal være brun og glinse. Jeg lever ikke sånn. 

Jeg slanker meg ikke, jeg spiser det jeg føler for. Har jeg lyst på noe godt, bryr det meg ikke om det er 4 karbohydrater eller 400. Og jeg bruker ikke 4 timer på et treningssenter i full panikk for å legge på meg 1 kilo. Jeg er lat, og for meg er det nok med å være småbarnsmor. Men jeg er fortsatt en fange.
For jeg er fortsatt glad når speilet er dugget ned etter en dusj, og

jeg leter fortsatt etter feil. Selv om jeg ikke gidder å fikse dem...
Jeg vandrer rundt i et håp om å bli fri. Når jeg egentlig burde vandre rundt å være stolt. 
Fordi samfunnet har gjort oss til fanger, med usynlige celler. Vi sitter inne på ubestemt tid, og for å være ærlig...

Så tror jeg at samfunnet har kastet nøkkelen til cella vår for lenge siden...

noe alle Småbarns foreldre kan...



(bilde fra google)

"Mitt liv som helt vanlig jente det er forbi
For jeg ble en prinsesse plutselig
Så nå lærer jeg å te meg som kongelig
Jeg finner en helt ny veg

Bor på et slott å har ny familie nå
Og på kongelig skole får jeg gå
En magisk verden bare venter på meg
Sofia den første er jeg

Nå er jeg her å jeg vil være den jeg er
Her er jeg fri og verden fylles med magi
Nok ikke den største (?)
Med Sofia den første
I mitt eventyrliv"

Jeg kan hele introen til "Sofia den første" "Pysjheltene" "Mikkes klubbhus" "Doktor McStuffins" "Blaze og monstermaskinene" og "boble guppies". Å Jeg er helt sikkert ikke alene. For 2 åringen elsker disney junior, så det står stort settt på fra han kommer hjem, til han legger seg. Enten på tv, eller nettbrett, selv om det som oftest bare står på i bakgrunn. (Ja, min 2 åring har ett nettbrett. Et jeg har sluttet å bruke for mange år siden, å han ser kun på barnetv, ikke spill, og ikke i senga). Å bleierumpa er glad i musikk, så introsangen spilles gjerne om igjen og om igjen. Da er det fort gjort å få sangen på hode, å før du aner ord av det kan du hele introen. For tiden er "pysjheltene" og "paw patrol" store favoritter. Kommer "pysjheltene" på, kan tv bli litt spennende og han får kanskje med seg 1 episode. Jeg må ta meg selv i å synge eller nynne til introene, noen av dem setter seg jo så voldsomt på hjernen. 
Noen ganger blir det rett og slett litt for mye. Å siden tv stort sett bare står på som bakgrunn støy, hender det at vi bytter kanal eller slår av tv. Det kommer til slutt til det punktet. For en 2 åring elsker å se det sammen igjen og igjen. Vi voksene liker litt mer variasjon. Hadde ikke du blitt litt gal av å høre alle de introsangene om igjen og om igjen over en lengere periode? Han følger jo ikke med uansett, så er jo bare litt idioti fra oss. Vi kan jo faktisk slå av tv eller bytte kanal. Tingen er bare den at vi ser ikke så mye på tv.. 

#mamma #mammablogg #småbarnsforeldre #barn #barnetv #sanger 

Det var noen i stua vår 03.40 i natt!

Jeg sov. Hørte ingenting. Levde i fred og ingen fare. 
Så kjente jeg et dult mot siden. 

"Du? Ehh, hører du hviskingen?" 

I halvsøvne, slet jeg med å åpne øynene. Så hørte jeg det også.. Lette føtter over gulvet, hvisking og tisking. Hjerte stoppet opp i noen sekunder, og jeg bråvåknet. Hva i allverden skjedde ute i stua? Det var midt på natten...

"Bleierumpa... Men hvem prater han med?" kunne jeg plutselig høre. Hva er det som skjer? 

Fort tar jeg et glimt på klokka. 03.40? Hva gjør den ungen oppe nå? Å hvem i all verden snakker han med?!

Tror ikke jeg har vært så raskt oppe av sengen før. Hjertet dundret litt i brystet mens føttene bevegde seg mot døren.
Jeg røsker opp døren. Forberedt på innbruddstyver eller kidnappere. Hvem sto han å pratet med i stua?!

Blikket speidet over stuen. 
Å der så jeg det. 

En kliss naken liten gutt. Meget stolt sa han "Heeeeeeiiii, mammmaaaa" 
Det var ingen andre der... Men hvor var bleia!? 

"Eh, heia.. Hva gjør du oppe nå? Å hvor er bleia di!?" Stemmen var litt forvirret og streng...

Blikket den ungen ga meg lyste av stolthet, og glede. 
Å da så jeg det. 
I det lille skimtet av lys fra noen pyntekuler i vindu lyste opp en STOOOOOR dam. En dam som var minst 1.5 meter lang. 
En dam av tiss... Og vekk fra dammen, fotspor.. Små barneføtter som tydelig har plasket i tissedammen.... 

Det tok noen sekunder før jeg klarte å få ut et ord, og kroppen begynte å fungere.... 
Men da var det bare å få vaska ned den ungen, å få han til sengs. 
Jeg skal ikke lyve, jeg vurderte sterkt å ikke vaske opp tisset. Men det kunne jo ikke bli liggende heller......


(du din lille ramp!!!)

 

Men da er det helt sikkert. Ungen får ikke lov å sove i kun bleie mer.....

#mamma #barn #Natt #frustrert 

Kjører du bil? Gjør du disse feilene? Det kan koste liv..

        

(bilde fra google)

Ja, igjen har jeg noe jeg ønsker å ta opp. Igjen er jeg irritert, faktisk forbanna. Å denne gangen, på bilister. Ikke alle selvfølgelig, men en stor del. Å jeg er ikke sint fordi jeg er en av dem "hissige i trafikken". Jeg er sint, fordi at enkelte ikke prioriterer sikkerhet først å fremst. Noe av det som irriterer meg mest er:

  • Folk som ikke kan bruke parklys!
    Jeg mener, ærligtalt, så vanskelig er det ikke. Det er 1 bryter. Det tar deg 0,5 sec å skru på parklys! Å det er en viktig grunn til at du skal bruke dette når du står parkert! Andre som møter deg når du har fult lys på, blir blendet, usikkre på om du har parkert eller om du kommer kjørende. La oss si du står parkert rett ved et kryss der du har forkjørsrett og personen som kommer kjørende har vikeplikt. Denne personen vil missforstå, å stoppe opp i krysset. Når dette skjer meg, kjenner jeg at det raser i hele kroppen. For du signaliserer for meg at du kjører, når du i virkeligheten har parkert! 
    En annen grunn er at du som sitter i denne bilen, får faktisk ikke øye på personer i nærheten av bilen din. Lyset vil blende for deg, å i værste tilfelle kan du risikere å kjøre ned en fotgjenger, fordi du ikke så personen. Bruk parklys, det er en grunn til at vi har dette, det er ikke til pynt.

     
  • Folk som ikke dimmer!
    Kjører du på kvelden, eller når det er mørkt, kjører du med langlys. Møter du en bil, vær så snill, dim ned lysene dine. Du blender meg som kommer deg i møte. Du gjør at jeg ikke kan se. Jeg kan i havne i en ulykke, eller jeg kan skape en ulykke. Du kan gjøre meg til en morder. DIM DE JÆVLA LYSA!
     
  • Folk som ikke bruker blinklys, eller bruker dem feil!
    Du skal bruke blinklys for å signalisere for andre førere at du skal svinge av. Dette vil fortelle føreren bak deg at de må ta hensyn, bremse ned og sleppe deg til. Når du plutselig helt brått svinger av, kan dette føre til at jeg som kjører bak deg, i værste tilfelle kjører på deg. Eller det kan fortelle den som står i et evetuelt kryss at du skal ta av her, og personen kan kjøre ut (om det er klart selvfølgelig). Hadde det vært deg, hadde du sikkert blitt irritert selv. 
    Å rundkjøringer folkens... Hvorfor blinker du deg inn i rundkjøringen, men ikke ut? I det minste blink deg ut, å om du vil, blink deg inn også, men da også ut... For all del.. Du kan blinke til høyere hvis du skal ta første avkjørsel til høyere, ellers blink ikke før det er din avkjørsel. Du skaper frustrasjon, og sinne... Du skaper ulykker.

     
  • Mennesker som ikke kan holde fartsgrenser!
    Står det 50 på skiltet, kjør i 50. Ikke 70, ikke 30... 50! Jeg kan forstå at en kjører litt saktere når føre ikke er helt topp, en skal tross alt kjøre etter forholdene. Men du skal ikke kjøre i 70 når det er en 50 sone, fordi det er kjedelig å kjøre i 50. Det går så tregt... Du kan risikere å kjøre ned et barn, eller andre fotgjengere. 
    Eller deg som kjører i 70 i en 80 sone.. Fordi du syns det er for skummelt å kjøre i 80. Parker bilen din. Du skaper farlige situasjoner fordi du irriterer bilister bak deg, som gjør at disse vil komme forbi deg.
  • Mennesker som ikke slipper deg forbi!
    Ikke gi gass, når du ser jeg skal kjøre forbi deg. Da skaper du en farlig situasjon for meg. Å hvorfor gjør du det egentlig?  Tror du virkelig at "nei, du skal ikke få lov å kjøre forbi meg, fordi jeg vil ligge først" er en gyldig grunn? Kom igjen.. Vi kjører forbi av en grunn. Du eier ikke veien, fordi du betaler veiavgift. Det gjør alle som eier en bil. 
     
  • Folk som tekster når de kjører!
    Det er så utrolig lite som skal til før en ulykke oppstår. Hvis du er uoppmersom i 2 sekunder, kan dette skape store konsekvenser. Legg fra deg mobilen, å klarer du ikke dette, legg fra deg bilnøkkelen. Å skal du snakke i telefon, bruk handsfree eller snakk over annlegget i bilen. I noen tilfeller kan det være en annen person som ikke følger helt med, eller kommer over i motsatt kjørebane av en eller annen grunn. Hvis du da er for opptatt med å tekste til å få dette med deg, da smeller det. Å for alt du vet, kan personer dø i den sammenstøten. Små barn.. kun fordi du ikke klarte å la mobilen ligge i noen få minutter. 
     
  • Folk som stikker av fra en ulykke!
    Om du har kjørt ned en person, eller om du har bulket en bil. Uansett, ikke stikk av. Stå for handlingene dine. Har du rygget eller kommet borti en parkert bil? Legg i det minste igjen en lapp. Du har forsikring, du har et ansvar. Stå for det du har gjort. 

Det er sikkert ekstremt mye mer som jeg ikke nevner her, men hoved poenget mitt er så enkelt. Når du setter deg inn i en bil, har du et ansvar. Du har ansvar for deg selv, men også for andre traffikanter og mennekser som ferdes i trafikken. Det er snakk om liv og død. Det er alvorlig. Å hvis du ikke skjønner dette, burde du legge nøkkelen din på hylla. Ser du dårlig å har et påbud om bruk av briller, bruk dem. Har du drukket alkohol, ikke sett deg bak rattet. Det som gjør meg mest irritert er hvor selvopptatt mennesker som gjør disse tingene er! De skjønner virkelig ikke at det ikke er kun demmes liv som står i fare, når du setter deg bak rattet. Hvordan ville du klart å leve med deg selv, hvis du kjørte ned et lite barn? Eller hvordan skal du takle at du tok noen andres liv i trafikken? Du kan bli en morder... Tenk litt over det, nestegang du setter deg inn bak rattet. Eller nestegang du er passasjer. Dere har også et ansvar...

Å en siste ting. Tusen takk til alle som bruker refleks. Jeg har aldri vært flink til dette selv, men etter jeg fikk lappen, ser jeg hvor utrolig viktig dette faktisk er!

#bil #provosert #mamma #tenk #refleks

Veggis 1 uke, oppsumering



  • Skrevet 07.02.2017- klokken 18:44 i Mat

Kort fortalt. Jeg var veggis i 3 dager... 
Kroppen klarte ikke, jeg fikk aldri metthetsfølelse, å måtte faktisk stå opp om natten for å spise. Jeg hadde ingen anelse om at kroppen min var så avhengi av kjøtt.. Når jeg tenker tilbake, burde jeg valgt mer fiber, mer egg, mer protein, mer nøtter.. Men her har vi ikke tilgang til ulike produkter du vanligvis ville ha fått tak i. Som veggis kylling, eller andre tofu produkter.. Dessuten, jeg er alt for glad i kjøtt...

Men her er noen av rettene jeg spise under min periode som veggis!


Fiberrik solsikke knekkebrød med avokado, tomat, salat, mandarin og walnøtter

Veggis wraps, med blandt annet nøtter, banan og mandarin

Polarbrød og knekkebrød med avokado, salat og egg

Enkel salat

Så, stor respekt for dem som lever som vegetarianer.. Jeg klarte ikke engang 1 uke.. 

Dag 2 som vegetarianer



  • Skrevet 31.01.2017- klokken 19:02 i Mat

Det går fortsatt veldig fint å være vegeterianer, men igår kveld merket jeg at det fristet litt med kjøtt, salt spekepølse spesielt.. Å i dag, når kjæresten sitter å spiser biffsnadder rett ved siden av meg, da frister det med kjøtt... MEN! Jeg holder meg utrolig nok bedre enn jeg selv hadde trodd! Å wrappen var himmelsk! Vurderer nesten å kutte ut kjøtt vær gang vi spiser taco, så godt var det!


Frokosten var enkel, kjapp, sunn og god! 1 stk polarbrød, med litt smør (melkefritt faktisk), salat og egg. Og 1 stk fiberrik solsikkefrø knekkebrød, med akuratt det samme. Selv om det var så enkelt, så ser det jo utrolig fristende ut! 

Middagen tok ikke noe særlig tid den heller. Taco tortillas, rømme, tomat, avokado, hasselnøtt, mandarin, paprika, salat, banan og mais. Det blir nok kveldsmaten også... Hehe! 

 

Litt blank på hva jeg skal lage til middag i morgen, men det finner jeg vel fort ut! 
Nå tror jeg jaggu at jeg skal gå å lage meg en wrapp til! Denne anbefales virkelig! 

God tirsdag da dere ! 

#vegetar #mat #mamma #matoppskrift

En uke vegetarianer



  • Skrevet 30.01.2017- klokken 19:38 i Mat

Jeg har tidligere vært vegetarianer i ca 1 år. Men fordi jeg ikke fikk i meg nok proteiner, ble valget å spise kjøtt igjen. Jeg startet med kylling og hvitt kjøtt, men etter en liten stund hadde jeg ikke noen regler for hva jeg kunne spise lenger. Jeg er veldig kresen når det kommer til kjøtt og fisk. Kanskje litt i det værste laget... Jeg hater fett, og spiser ikke fisk som jeg personlig mener smaker tran. Så det er ikke et stort tap for min del, jeg klarer meg fint uten kjøtt. I en periode værtfall.

Jeg har kommet med et forslag om til kjæresten min om at vi kunne ha 1 mnd som vi levde som vegeterianere. Den ideen ble fort nedstemt. Så da gikk jeg over på en uke, igjen ble jeg nedstemt. Jeg tror jeg kanskje fikk et ja, til 1 dag... 
Han følger sitt eget kosthold, og lever strikt på lavkarbo, så for hannes del, er kjøtt en viktig del av kostholdet. Jeg har ikke et kosthold å følge, men har lenge hatt lyst til å ha det. Å siden jeg elsker frukt, grønnsaker og vegetariansk mat, ble dette en mulighet for meg.
Så idag gikk jeg inn i min vegetarianske uke. Foreløpig har det gått kjempe fint! Til tross for at det ligger både bacon og kjøttpølser i kjøleskapet (noe jeg vanligvis er veldig glad i), har ikke dette fristet engang. 
Jeg tror nøkkelen til suksess her, er å lage noe som er godt, men også ser ektremt godt ut! 
Så frokosten/middagen (mangel på søvn, så ble en litt for lang lur etter å ha levert i barnehagen) ble en rask, men super god salat. Kanskje litt sånn "typisk vegetar" men jeg klarer ikke spise meg lei på salat.. Hehe! 


(dålig kvalitet, I know)
Den besto av:
Salat
Charry tomat
Avokado
Banan
Mais
Mandarin
Solsikkefrø
Hvitløkskrutonger
Sitronsaft
Salt 
Pepper

Men kveldsmat ble ikke salat. Da ble det knekkebrød med pålegg. Urolig godt! Å så ser det litt mer apetittelig ut i tillegg! 


Fiberrik solsikkefrø knekkebrød
Avokado (som smør)
Salatblad
Mandarin
Cherry tomat
Walnøtter

Ble nesten litt vegansk dette. Men i morgen blir det wraps til middag! Å det er ikke vegansk! 
 

Hva syns dere om dette lille prosjektet? 
Kunne du tenkt deg å vært vegetarianer for 1 uke? 
Om dere har noen tips til middager jeg kan lage, tar jeg gledelig imot! 
Ønsk meg lykketil! : ) 

(lover at jeg skal bli flinkere med bilder fremover!)

#Vegetarianer #vegetar #mat #mamma #mandag
 

Jeg vant faktisk...



  • Skrevet 28.01.2017- klokken 19:58 i Blogg

Annonse lenker

Det var nøyaktig det jeg tenkte da jeg fikk se at jeg skal være 1 av 4 heldige som mottar en splitter ny Samsung Galexy A3 / A5! 
Jeg meldte meg på for en liten stund siden. Du skal teste den, og skrive en anmeldelse om telefonen, og vi har fått en liste som vi skal følge. Slik ser denne ut: 

  • Design

  • Skjerm

  • Menyer

  • Kamera

  • Funksjoner

  • Batteri

  • Konklusjon

  • Terningkast

Jeg kan jo ikke si annet enn at jeg gleder meg! Dette skal bli kjempe gøy! Ikke bare å teste mobilen, men faktisk å få lov til å skrive en anmeldelse for Telia! Det er ingen hemmelighet at jeg er glad i å skrive, helt ærlig liker jeg det bedre enn å snakke... Så for meg blir dette et oppdrag jeg gleder meg stort til. Jeg gleder meg til å faktisk kunne vise at dette er noe jeg kan. Jeg gleder meg til å utvikle meg, prøve meg på en nytt plan. Men det beste med dette, er at dette er noe jeg selv vet jeg kan. 
Så nå venter jeg spendt på å motta den nye telefonen i posten, å øyeblikkelig sette igang å teste den ut! Den skal grundig testes, for her er det både ekstrem vær og barn i hus! Jeg er vel egentlig mest spendt på å finne ut hvem av telefonene jeg mottar, blir det A3 eller A5 ? 


 Samsung Galexy A3 (bilde fra google)



Samsung Galexy A5 (bilde fra google) 


Noen andre som har prøvd denne telefonen?

---> Du kan lese mer om opplegget her <----

#konkurranse #telefon #vinner #mamma #anmeldelse
 

Når mannen er stille, og frykten i kvinnen vokser



  • Skrevet 20.01.2017- klokken 14:55 i Blogg

Jeg har alltid vært den typen som lett overtenker. Jeg bekymere meg alt for lett, og blir fort veldig frustret og fortvilt. Å dette opplever gubben så alt for ofte.. 
Hovedproblemet er at jeg vil gjerne fortelle alt om mine følelser, mens han ikke er helt der. Han er en klassisk mann, han kjenner sult, sinne, glede og sikkert noen andre få ting. Mens jeg derrimot kjenner dette, plus veldig mye mer. Kvinner er stort sett mer følsomme, så det er helt normalt. Jeg er ikke den eneste.
Men i går, da fikk jeg svar. Å det ble så grundig forklart at det lyser mann lang vei! 

Jeg har mange ganger følt på stemningen at noe er galt. Jeg har gang på gang spurt, men får samme svar hver gang, "det er ingenting" eller "nei, bare sliten". 
Men når han sitter der, ansiktet dyttet ned i en mobilskjerm, å knapt noen få ord kommer ut av munnen hans, gjør dette noe med meg. Har jeg gjordt noe galt? Har det skjedd noe? Har han gjort noe galt? Er han ikke glad i meg mer? Ti tusen spørsmål, ingen svar. Jeg prøver å tulle, smile, fortelle han at jeg elsker han, får et svakt smil tilbake.. Prøver å virkelig dra det ut av han, maser rett og slett. Ingen planer om å gi meg, helt til "Kan du gi faen?! Jeg har jo sagt at det ikke er no! La meg vær" kommer... 
Jeg trekker meg litt tilbake, å du kan kjenne i hele rommet hvordan jeg furter. Stemningen er så ekkel. 

Disse stundene plager meg! De irriterer vettet av meg, og jeg finner aldri ut hva det er som plager han. 
Helt til igår. For ut av det blå postet han et bilde på facebook. Å det bilde forklarte absolutt alt! 



Å når jeg vet at snøscooterern har stått i deler i en god stund nå, så gir det mye mening. Eller det faktum at bilen måtte på verkstedet for en god stund siden...
Så i går kjære, ga du meg endelig et svar. I går ga alt mening. 
I går innså jeg den store vesentlige forskjellen på mann og kvinne... 

#mamma #gutter #kjøretøy #følelser 

Dæven som det suger å være voksen

Jeg ville sette meg ned å skrive ett innlegg.
Jeg ville få ut frustrasjon over alle menneskene som konstant skal tråkke ned på hverandre. Jeg ville få frem hvordan jeg til daglig ser folk kommentere på facebook, som om de var eksperter, men i virkeligheten bare er flink til å google.
Jeg skrev til og med innlegget. Jeg skrev og utdypete meg om mennekser som isteden for å gi råd, kom med spydige kommentarer. Jeg laget eksempler for å tydeliggjøre hva jeg mente, dro dem langt ut, 
så folk skulle se poenget. Eksempler som:

"Hjelp! Jeg har så fryktelig tannpine, noen som har råd?" Og svarte med "Dette har kanskje ikke noe med det du spør om, men jeg har aldri slitt med tannpine, for jeg pusser nemlig tennene mine"

Jeg skrev i sinne, hat over hvordan vi mennesker er. Å jeg gjorde én ting veldig tydelig, kvinner er verst. Menn er ille de også, men kan ikke måle seg med oss kvinner.
Jeg skrev om hvordan jeg personlig synes vi kvinner er noen grusomme vesner. Om at vi tar glede av å ødelegge andre mennesker... men jeg klarte ikke poste det.
Jeg avsluttet elegant:

"å før noen tar seg tid til å irettesette meg, la meg hjelpe til. Jeg er selvutnevnt lege, professor, kokk, psykolog, verdensmester, motivator, lærer og barne ekspert. Ikke en gang gidd å starte en diskusjon med med, jeg kan nemlig google bedre enn alle i hele verden, og har opplevd alt. Ingen vet noe som helst bedre enn meg! (Bare for å gjøre det enda mer tydelig, dette kalles sarkasme, google det)"

Men jeg postet ikke.
Hvorfor?
Jo, fordi jeg viste at en eller annen hadde før eller siden kommet med noe oppgulp.

Før eller siden, ville en eller fler gjøre det som sto i demmes makt, for å ødelegge meg, dagen min og gleden jeg har av å skrive. Jeg vet for lengst at jeg bare skal ignorere dem, å jeg prøver virkelig. Kanskje er dette en seier til dere motbydelig Internett svin, men det får så være. For uansett hvor mye en enn prøver å ignorere, så vil noen ord alltid såre. Det vil ikke være fysisk synlig, men lage dype sår psykisk. Å det er noe jeg, i en ellers vanskelig hverdag, ikke trenger.
Jeg har et stort behov for å få frem ting jeg mener, å utdyper meg lettere med å skrive, enn å snakke. Ordene jeg har i hode, klarer jeg å skrive ned, formulere og utrykke, men på tungen blir det bare et evig virvar.
Jeg ønsket å uttrykke hvor jævelig dagens samfunn har blitt, men innser at det er det mange før meg som har gjort. Jeg kjente hvordan raseriet boblet i kroppen, vær gang jeg leste:

"men det er faktisk frivillig å være medlem her, så du kan jo bare melde deg ut".

Her er en person som faktisk tørr å stå opp, som faktisk prøver å få det inn, at ord sårer, at god gammeldags folkeskikk er helt glemt. Å til svar får de beskjed om at de kan finne et annet sted å være? Lærer ikke vi barna våre å stå opp for seg selv? Hvorfor skal vi lære dem det, når dette gjør at du ender opp alene og skyvd vekk...
Eksperter, selvutnevnte eksperter. De er selvfølgelig eksperter fordi dem har opplevd noe, googlet noe eller hørt noe. Jeg ønsket, som mange andre at folk bare for en gangs skyld skulle begynne å ta litt hensyn. Men hvorfor skulle folk ta til seg mine ord, når dem deler 10.000 quotes på insta, men ikke engang vet hva meningen bak ordene betyr...


 ( bilde fra google)

Det er trist, men jeg har nesten gitt opp håpet på mennesker. Jeg ønsker ikke lenger å få venner, for min oppfatning er at dem kommer til å dolke deg i ryggen. Jeg gruer meg til å gå ut døren hjemme, fordi alle er så falske, og jeg må være falsk med dem. Jeg hater at folk smiler til meg på gaten, eller på butikken. For det finnes ikke lenger noe ekte bak det. Hvorfor skulle de være glade for å se meg, en de ikke kjenner?
Jeg har ikke alltid vært sånn. Engang hadde jeg tro på mennesker. Men det var før jeg fikk se virkeligheten.
Jeg ble voksen.
Dæven som det suger å være voksen.
Jeg kommer ikke til å be deg om noe. Jeg kommer ikke til å be deg forstå, innse eller oppføre deg. Mange tusen mennesker har prøvd å gjøre det før meg, men du hørte ikke etter da heller... så hvorfor skal du høre etter nå?

Tina Neste

#blogg #mamma #internett #quotes #voksen #kommentarer 

Jeg fikk helt sjokk!



  • Skrevet 10.12.2016- klokken 18:43 i Blogg

Så utrolig hyggelig! Jeg ble litt satt ut her jeg sitter. 
For plutselig fant jeg ut at jeg skulle inn å ta en liten titt på bloggen. Jeg har jo ikke vært noe spesielt aktiv, ettersom det har vært mye travelt, men nå fikk jeg endelig litt tid. 
Å når jeg logger inn, så ser jeg plutselig at jeg hadde hatt ekstremt mange lesere de 2 dagene i forveien, men jeg hadde jo ikke lagt ut noe innlegg...


Det tok litt tid før jeg faktisk så at det var snakk om 400-500 stk. Jeg trodde det var snakk om 20 stykker. Men så tok nyskjerrigheten over, og jeg klikket meg inn, og fikk se dette! 



Og det viser seg fort at det er snakk om DETTE INNLEGGET (link) som jeg skrev for over 1 år siden. Jaggu har det blitt delt over 300 ganger, og tiltrekt seg over 700 lesere de 2 siste døgn. 




Tusen takk til alle som har delt og lest. Kom gjerne med tilbakemeldinger, tas mot. 

Dere er alle fantastiske, dette gledet et mamma hjerte, og løftet stemningen i huset der sykdommen har tatt plass. Vannkopper og influensa er null problem, jeg fikk nemmelig et smil om munn : ) 

Tina

Oppdragelse burde gå begge veier

Jeg elsker barn. Ikke kun fordi jeg er en mamma selv, men for alt et barn er. Alt et barn representerer, er og viser oss. Jeg tror vi alle kan lære ekstremt mye av barn, alt fra noe så stort som kjærlighet, til noe så lite som en ny lek. De vet det ikke selv engang, men de er en av de største innflytelsene som finnes. De innspirerer, de motiverer, de gleder, de irriterer, og de lærer deg. De står opp vær dag, og starter dagen som om det ikke fantes en dag i morgen. De lever livet sitt helt ut, uten så mye som å ofre det en tanke. De dømmer deg aldri, de gir vær og en av oss en sjangse. De smiler med hele ansiktet, gråter med hele kroppen, danser ut vær eneste bevegelse, og utforsker alt til det fulleste. De er fremtiden vår og de skaper nåtiden vår. 



Har du noengang tatt deg tid til å høre på et barn? Har du sett innlevelsen til et barn når de skal forklare og fortelle? De bruker hele kroppen, fantasien og følelsene sine. Du kan se lykken et barn følte, gjennom fortellingen, du kan se frykten barnet følte når de forklarer marerittet sitt, og du kan se forventningene de har når dem skal fortelle om noe de gleder seg til. De har ikke lært hvordan de kan forfalske følelser, alt du ser hos dem, er 100% ekte. 
Vi tenker for fort, og undervurderer barn alt for ofte. Vi syns det dem sier er søtt, men forstår ikke alvoret i de små ordene som kommer ut. Å i mange tilfeller, forklarer barn ting på bedre måter enn det vi gjør selv. Kanskje fordi vi er alt for opptatt av hvordan mottaker oppfatter hva vi sier, enn å faktisk fortelle hva vi mener? 
Jeg kom med et utsagn da jeg var liten.

"Det er ikke noe deilig for meg" 

Til denne dagen, bruker fortsatt pappa disse ordene. Nettopp fordi dem forklarer så nøyaktig hva jeg mente. Som voksen hadde jeg vel heller sagt noe sånt som "Dette mener jeg er urettferdig", men da hadde jeg ikke formidlet nøyaktig hvordan det kjentes på kroppen. 

Jeg våkner vær morgen, og tenker "nei, ikke klar..bare 5 minutter til..." Mens et lite barn våkner vær dag og tenkter "JIPPI!! Nå er det morgen!" Uavhengi av hvilke dag det er. Mens jeg sitter å undrer over hva vi skal ha til middag, tenker gjennom tilbehør og næringsinnhold, tenker barnet "sånn er godt, jeg vil spise det". De bryr seg lite om de får noen ekstra kilo rundt hoftene, eller ikke har en stram mage. 
Mens vi bygger hus og bygninger med stor interesse for utseende, bygger barn teppeslott med tanke på fantasi og komfort. De er stolte av alt de oppnår, uavhengi av små detaljer. 

Jeg kan sitte i timevis, bare studere og beundre barn. Måten de løser konflikter på, måten de prater sammens på og måten de viser stor kjærlighet til hverandre. De er ikke redde for hva andre tenker, det bryr dem svært lite...

Å en ting som skremmer meg litt..Vi tar alt dette fra dem. Vi lærer dem å være usikre, vi lærer dem å hate, vi lærer dem at de må skjule seg selv. Vi legger kanskje ikke merke til det, og du tenker sikkert "Jeg lærer mitt barn bare godt! Det vonde lærer dem i barnehagen, skolen, sosiale medier..." For du er i allefall ikke grunnen til at barnet ditt vokser opp å ikke føler seg fin nok. Men hvis du ser på helheten, så er du grunnen. Uansett hvor mye du presser på at de er perfekte akuratt sånn som de er, uansett hvor mye du presser på at de skal være snille... så ser dem handlingen din. Det er nok at dem så eller hørte EN gang, at du ikke var fornøyd med magen din. Det er nok at du ikke ville ha på deg den toppen fordi du ikke følte den var fin på deg. Det er nok at du ble irritert over han idioten som kjørte forbi deg, eller at du uheldivis ble litt frustrert når du ikke rakk det viktige møte. Det er nok at det ene tv programmet diskriminerte den kvinnen eller mobbet den mannen.... Du har kanskje ikke skylden alene, men du er en del av den. Å du vet det ikke selv engang... For når du er voksen, har du uskrevede regler, du har en ny måte å leve på, som er bestemt lenge før du ble født. 

Vi burde lære mer av barn.... Kanskje på tide å se at oppdragelse burde gå begge veier, gi litt og ta litt.. ?
Ingen er vi feilfri, men vi lever som om vi må være det... 
Jeg har skyld i det selv, vi har alle skyld i det selv.....

Pappa på papir, eller pappa på heltid?

Jeg skal starte dette på en måte jeg skjeldent gjør. Jeg vil stille deg et spørsmål. Jeg vil at du skal tenke nøye gjennom det, bestemme svaret ditt, og så kan du lese resten. Avtale?

Er det kun pappa på papiret som får lov å bære tittelen pappa? 


For i dagens samfunn virker det slik. Det har vel alltid virket slik. Men kanskje det er på tide å endre litt på det? 

Min sønn kaller sin stefar/bonuspappa for pappa. Han er ikke den biologiske faren, men han er 100% faren. På fødselsatesten står det ikke hannes navn, men på leppene til min sønn er han pappa. 
Det er han som smører brødskiver, diskuterer oppdragelse, trøster, tørker tårer, skifter bleier, setter grenser, diskuterer og leker. Det er han som kommer hjem etter mange timer på jobb, utslitt og trøtt, men setter seg på gulvet å leker. Det er han som lærer bort rett å galt, det er han som får iskalde barneføtter trykket inntil kroppen klokken 6 om morgnen og det er han som blir spruta ned av et ivrig barn i badebalja. 

Det er han som kjøper inn leker, bleier, klær, sko og mat. Det er han som konstant prøver å være kreativ for å finne nye løsninger. 
Når jeg ble syk, var det ikke engang et spørsmål om hvem som skulle se til ungen. 

Mannen som gjør alt dette, mannen som fungerer som en pappa vær eneste dag, til og med de dagene han ikke er der, er ikke pappa. Hvorfor? Fordi det ikke er hannes navn på fødselsatesten. 

Det krever ikke så mye for å bli pappa. Det krever et egg, og en spermcelle, og 9 måneder senere, er du far. Men det krever mye mer å være en pappa. Stå opp om natten, leke, sette grenser, mate, oppdragelse... ja, dere skjønner tegninga. 
Men når biologiske far ikke er i bilde, og en annen tar tittelen "pappa", nettopp fordi han ER pappa, da er det feil? 

Personlig mener jeg at familie er den som er der, ikke alltid bare blod. Min sønn kaller sin stefar pappa, og jeg mener det er rett. Selvfølgelig skal vi forklare at han ikke er den biologiske faren, når den tiden kommer. Men det endrer ikke faktum at han er pappa. Det er fortsatt han som setter grenser, tørker tårer, leker og smører mat. Det er fortsatt han som tar han med seg ut i skogen, lager bål og varmer han når fingrene blir litt kalde. Det er han som blir ropt etter av et lite barn med tårer i øynene når han går ut døra... Han er alt hva en pappa skal være, bare ikke blod. Han er like høyt elsket, å like mye savnet så fort han ikke er der. Hadde det vært opp til min sønn, så hadde stepappa vært med hele dagen, helst lekt med han i barnehagen og lagt seg sammens med han vær kveld. Han har blitt et stort idol, og min sønn lyser av glede, å skal gjøre alt hva stepappa gjør! 



 

Så jeg spør deg igjen. Er det kun pappa på papiret som får bære tittelen pappa? 
For det er en stor forskjell på å være en pappa og bli en pappa. 
Hvem som helt kan bli far, men det krever mye mer og være en pappa..... 

Så, hva mener du? Er vi klare for å akseptere at barn kan ha ste foreldre som foreldre? 
For vi godtar når fosterforeldre blir kaldt mamma eller pappa.. men vi godtar ikke at ste foreldre blir kaldt for mamma eller pappa...

 

 

Ny header, liten oppdatering og litt småpuss i designet



  • Skrevet 04.10.2016- klokken 08:32 i Blogg




Ettersom jeg har farget håret blondt igjen, så følte jeg at jeg måtte få meg en ny header. Men nå er det en liten stund siden jeg drev å fikla med disse redigeringene og slikt, så det ble en veldig enkel header denne gangen. 

Det har skjedd utrolig mye siden mitt siste innlegg, vi har vært på ferie, guttungen har fylt 2 år, ødelagt vaskemaskin, tryna for første gang på sykkel, vi pusser opp nytt soverom og jeg har selvfølgelig funnet mange nye ting jeg ønsker å få blåst fra meg! 
Så nå er det bare å følge med, for nå kan det komme veldig mye spennende fremover! 

Har lagt inn insagram og facebook lenker på siden her --------> 
Ta en liten titt da vell !

Kvinnen et objekt



  • Skrevet 14.05.2016- klokken 14:39 i Blogg


 

Når er det vi skal åpne øynene å si "dette er ikke greit"? Det lurer jeg stadig på, fordi det ser ut som hele verden skriker det, men ingen hører det. Jeg har lest x antall innlegg om hvordan en skal sminke seg, jeg har lest x antall blader om hvordan en skal kle seg, for å se best mulig ut. Kroppspresset er et daglig hinder for så alt for mange, små jenter i alder av 13 nekter å gå ut, om dem ikke har sminken på plass. Hva skjer med verden? 

Jo det skal jeg fortelle deg. 
Det starter i en kjempe tidlig alder. I barnehagen, første klasse og det vokser seg større fra der. Du lærer tidlig at om en gutt plager deg, er det fordi han liker deg. Så om du er ung nok, er det helt greit at guttene river i deg, dytter deg, slår deg, stikker deg med pinner eller jager deg nedover gaten. Slapp av, de liker deg bare, de vet bare ikke hvordan dem skal si det. 
Denne handligen er jeg villig til å gå så langt som å kalle "mobbing" og "overfall".. 

Så blir du eldre, å er du jente så får du det. Du må kle deg sånn og sånn, sminken skal være sånn, og skoene må være så høye for at du skal se best mulig ut. Vi blir lært opp til å kle oss for å se deilige ut, sminke oss for å tiltrekke oss menn og oppmerksomheten dems, kroppen skal være sånn og sånn for at gutta skal akseptere den og jo strammere klærene er, desto bedre. Skjørtene skal være kortest mulig, skoene høyest mulig, håret lengst mulig, sminken perfekt og toppen skal helst være en som passer en 2 år gammel jente. Puppene skal fremheves, rumpa skal strutte og lårene skal ikke dingle. Vi skal kle oss slik, for at mennene skal finne oss tiltrekkende. 

Du lærer tidlig om hvor høyt du må hyle om en fremmed mann tar deg. Hvor fort du skal løpe om noen følger etter deg, og at du aldri må sette deg inn i en fremmed bil. Du må lære dette, for de små guttene som engang lærte at det å plage jenter er greit, så lenge du liker dem, har nå blitt voksene. Dem lærte at om jenta sier nei, mener hun egentlig ja. De lærte jo mer hun hyler, jo mer liker hun deg. De lærte at så lenge du er mann, og du liker det du ser, så er det greit. 
De fleste vokste opp, å så selv at dette ikke var greit, så dem sluttet. 
Men for dem som aldri lærte seg dette av seg selv, dem holder fortsatt på. De trakkaserer, de plager, de jager, å noen går desverre så langt at de voldtar. 
Å hvem er det som får skylden? Vi jenter. Vi er selv skyld i alt som har skjedd oss, fordi vi provoserte til det, når vi gikk så lett kledd. Vi gjorde oss om til godteri for disse mennene. Det er ingen som tenker over at det er nettopp dette vi har blitt lært opp til. Viser du kløft, ja da vil du ha det. Er ikke bena i kors, da vil du ha det. Smiler du, ja da vil du ha det. 
Uansett, er du jente vil du ha det. Ved mindre du kler deg i store hettegensere, dekker til vær eneste kroppsdel med tøy, slik at ingen kan se huden din. Du bruker kun flate sko, sminken lar du vær og håret holder du kort. Da ber du kanskje ikke om det lenger, men da er du ikke noe jente eller kvinne. Da får du stygge blikk, da får du stygge ord. Er du jente, så virker det som at samfunnet ikke vil akseptere deg, eller så vil samfunne bruke deg. Du er ikke lenger et menneske, men et objek. Et objekt mennene skal kunne nyte seg av. 

Så jeg spør deg. Når skal vi lære? For hele verden skriker, men ingen hører noen ting. Vi finner bare unnskyldninger, eller legger skylden over på andre. 
Kvinner er ikke lenger kvinner, vi er objekter....

#kvinner #mamma #samfunn

 

Du kjære kjære ufrivillige pappa i Aftenposten..Jeg skjønner deg, men du er en dritt!

Jeg hadde ikke tenkt å hive meg på denne bølgen. Jeg hadde ikke tenkt å sette meg ned å bruke tid og energi på dette. For faktum er at jeg aldri fikk lest hele artikkelen, da den krevde abonnement og jeg ikke hadde dette. Så jeg hadde rett å slett ikke tenkt å si noe om saken. Men nå gjør jeg det likevel.

Men for dere med abonnement, eller for dere som ikke helt forstår hva jeg snakker om, så kan du lese om det HER

Jeg gjør det fordi jeg er så dritt lei av å lese side opp å side ned om mangel av kondomer. Jeg er så lei av å lese side opp å ned om "kvinnens kropp, hennes valg". Jeg er så lei av å lese om disse to, mor og far, one night stand, kun 8 timer, "hu var/er en heks" og "han var/er en idiot". Jeg er lei av å lese om det, fordi det er helt ubetydelig! Jeg bryr meg veldig lite om hans mangel på prevansjon, hennes løgn om bruk av p-piller eller nå hva enn det måtte være. Er det kun meg som tenker på denne stakkars lille ungen?
Greit nok, du ska få ros fra meg du kjære far, for at du står fram å tar opp en så stor tabu ting! Men du ska få høre det på samme tid. Å du kjære mor, du skal få ros for å ha båret frem et liv, men du ska få fordi du ufølsom og egoistisk. For dere kjære foreldre, å spesielt til deg far. Helt greit, du ønsket ikke dette. Men hvordan kan du være en så sinnsykt stor dritt? Hvordan kan du ta deg friheten til å knuse ditt eget barn? Har du tenkt over at ditt barn en dag vil vokse opp, å må faktisk leve med "hele Norge vet at pappa ikke ville ha meg", føle seg som verdens mest uønskede. Den ungen har da vel aldri gjort noe galt her! Men han er den som blir straffet!!!! Hvordan hadde du reagert om du måtte vokse opp å vite at "pappa ville ikke ha meg, å hele Norge vet om det" ? Jeg kan ikke engang forestille meg den typen smerte! Enkelte ting skåner en ungene sine for! Ønsket eller uønsket!



 

Å du kjære mor! Tenkte du gjennom hva ditt barn måtte oppleve? Hvordan kunne du ønske ditt barn det der? Du viste knapt navnet på faren hans, for alt du viste kunne han vært reine Dexter Morgan! Hele Norge syns å lese saken i den måten den er fremstilt. De velger å dømme, til tross for at ingen vet begge sidene. Har dere ikke lært at det alltid er 2 sider av samme sak? Jeg dømmer dere ikke for at dere hadde ubeskyttet sex, jeg dømmer dere ikke fordi dere fikk et barn, jeg mener verken det ene eller det andre om hva situasjonen deres måtte være. Men jeg dømmer dere for det dere har glemt, å som tilsynelatende resten av Norge har glemt. Dere må leve med dette på samvittigheten, dere må leve med at dere har knust et lite barn. Et barn vil alltid være lojal til sine foreldre, å vil alltid elske sin mor og sin far. Så fremst det ikke er noe i bakgrunn som gjør dette til noe annet. Men nå gir dere ungen et vanskelig valg.
1. Hate pappa for å ikke ville ha meg, sammens med flere av Norges befolkning.

2. Elske pappaen min fordi han er pappa og slite med å aldri føle seg bra nok i hans øyne.

Å kjære nyhetsskribent! Gratulerer!
Du fikk saken din på print, å hvem skulle trodd at den ville bli så stor? Gratulerer med pengene du tjente på denne stakkars ungens ulykkelighet. Håper pengene ga deg glede.

Å til alle andre. Om det ikke er allmenkunskap ennå, så skal jeg forklare det veldig enkelt å greit. Om du voksene mennesker har sex, kan dette føre til en graviditet. Ønsket eller ikke. Så nestegang du hiver deg over tastaturet for å fortelle denne mannen hvordan en kondom fungerer, eller raser mot kvinnen som ofret sin kropp for sitt barn. Du skader ikke dem, men du skader ungen demmes, ta det i betrakning! 

Kanskje på tide å se at det er den uskyldige som blir rammet i denne saken?

#gravid #barn #pappa #mamma #mammablogg #nyheter #avis

Sett ræva di ned å hold kjeft...

I alle familier, hus og leiligheter, så finnes det 1 sjef. 
Det er en som bestemmer mer enn alle andre, som alltid får det siste ordet, mens vi andre må sette ræva vår ned å holde kjeft. 
Når sjefen har talt, så må vi undersjotter bare fint finne oss i "at slik blir det". 

Sjefen varierer fra familie til familie. I noen familier er moren sjefen, i andre er faren sjefen, å i alt for mange tilfeller så er det minstemann i hus som er sjef. Å dette er helt riktig. Det er nødt til å være kun 1 person som styrer alt, å bestemmer alt. Vi andre har veldig lite vi skulle ha sagt når sjefen har talt. 

I blandings familier, så er det som regel den av forelderen som er biologisk forelder som styrer showet. Mitt barn, min oppdragelse. Du kan bare sette deg ned å holde kjeft. Du har ingenting du skulle ha sagt, for du er ikke den biologiske forelderen! Ferdig, punktum. 

Å skilte foreldre, der finnes det ingen håp. Mamma og pappa krangler så fort dem ser hverandre, og de har ulike regler. Er ungen hos mor, er det hennes regler som gjelder, er ungen hos far, er det far som er sjef. Du kan ikke sette 2 sjefer sammens, da blir det kun krig...Nei, best å ikke la dem møtes engang!

Om du er enig i dette. Så kan du sette deg ned på ræva di, og holde kjeft!

Dere er et team, et lag. Dere skal samarbeide. Å kommer dere ikke til en felles avgjørelse, så ingår dere et komprimiss. Det skal ikke finnes 1 sjef. Det kan finnes lagkapteiner, men ingen sjef. Komunikasjon å samarbeid er en veldig viktig rolle for at deres team/lag skal nå toppen. Dere er ikke bare 1 lenger, men 2, ja kanskje fler. Det er viktig at dere spiller på lag, snakker sammen og at dere har tillit til hverandre. Dere påvirker hverandre, enten dere vil eller ikke. Gråter en, gråter alle, er en blid er alle fornøyde. For å kunne skape et fellesskap, en familie. Så må dere spille på lag.

Å til dere blandingsfamilier. La nå partneren din slippe til. 
Ja, det er kanskje ditt barn, men du valgte selv å ta med en partner. Du må huske at partneren din også har mye de skulle ha sagt, selv om det kanskje ikke er demmes barn. De lever med dem de også, og de påvirkes på lik linje. Dere to skal jo være partnere, dere skal jo samarbeide, være 1 felles. Du kan ikke forvente at en så stor del av deg, ikke kan deles med partneren din. Han eller hun må få komme til dem også. Fortell dem om episoder, stol på dem, å len deg litt på dem. Om dere skal fungere, så må dere være sammens om ting! Det er dere som skal være forbilder, å vise hvordan ting skal være....

Å kjære skilte foreldre. Selv om livet deres sammens tok slutt, så har dere fortsatt 1 ting eller fler til felles. Å de tingene trenger at dere samarbeider. Et lite barn syns det er mer en nok å forholde seg til sine vanlige rutiner og regler. Om disse skal forandres vær gang, vil ikke ungen fortså noe. Bor barnet fast hos mor, må far samarbeide med mor. Holde felles regler og rutiner. Men mor må også la far slippe til! Er dere ikke enige, så må dere inngå et komprimiss, til et vist punkt selvfølgelig. Det må jo ha en god hensikt for barnet, ikke bare dere som foreldre....

Vær forbilder, hvis ungen deres hvordan ting skal være, ikke hvordan det ikke skal være...

#mamma #blogg #samarbeid #familie

 

Gjør du dette forran ungen din?

Hei du..

Ja du. Du som leser dette akuratt nå. 
Du har helt sikkert gjort deg opp en mening om meg alt, godt eller vondt. Uansett..
Kanskje du er en av dem som ikke gidder å lese engang, kanskje du bare skrollet gjennom for å se etter feil. Spar deg den tiden. Jeg kan nemlig fortelle deg at det helt sikkert er mange feil. Grammatikken er kanskje ikke helt opptimal, å & og er kanskje ikke helt riktig, å , og . burde kanskje vært plassert litt anderledes? Hva vet vel jeg...

Du ser kanskje på bildene mine. Sitter å studerer dem og leter etter feil.. Men ta det helt med ro, jeg gjør også det. 
Kanskje du skal kritisere meg som mor? 
Eller kanskje  du er av den typen som ikke gidder å ta deg tid til å skrive det, men heller fortelle alle vennene dine det du tenker...
"Herregud, jeg kom over den tragiske bloggen i går! Hu er jo helt ute å kjøre!!!" 



Føler du deg bedre da?

Det er sånne som du, som skaper mobbere. Det er sånne som du, som lærer bort hvordan en skal spre hat. 
Foreldre som går med nesen sin opp i skyene, å snakker ned om andre sine barn, eller andre mennesker.. 


"Nei, lille Ole han gjør ALDRI noe galt han, han er bare en fryd! Men det viste jeg jo alt at han ville bli, fordi både jeg og faren hans var prakt eksemplarer av barn! Men har du sett ungen til Nilsen? Herregud, han er en virkelig pøbel han. Vet du hva jeg hørte? ...." 


Denne lille samtalen blir fort plukket opp av de minste sine ører. Du tror kanskje ikke ungene får dette med seg, for de sitter så fint på gulvet å leker. Men barn hører best det som ikke er rettet mot dem, og ting dem egentlig ikke skal få med seg. Å slik lærer dem hvordan de skal kritisere alle andre, hvordan det er greit å snakke stygt om andre. Da hjelper det lite hvor mye du sier "nei! Ikke si sånt!" eller hvor mye energi du legger i oppdragelse og "ikke-mobbe". Barn lærer av det vi gjør, ikke det vi sier. 

Så nestegang du skal kritisere nabo ungen, tenkt deg litt om. 

Det trenger ikke nødvenigvis være naboungen. Det kan være en person du ser på tv, går forbi på gaten eller møter på butikken. Kanskje du BARE sier det til partneren din, eller BARE til bestevenninnen din. Det har veldig lite å si. For du burde ikke ha sagt noe i utgangspunktet.....

Barn er ikke født mobbere, de blir lært det. Alt hva ditt barn blir, er en refleksjon av deg.... 

#mobbing #foreldre #mamma #blogg 

Gi meg en klem når jeg fortjener det minst...



Jeg fikk med meg en setning en gang. "Gi meg en klem når jeg fortjener det minst, for da trenger jeg det mest". Det satt seg så i meg, fordi det var så sant. Vi tenker ikke over det engang, men sannheten bak disse ordene er enorm. Spesielt når det kommer til barn. Mange ganger, gjør barn ting fordi dem kun ønsker oppmerksomheten, det er demmes måte å rope "se meg da!" 
I dagens samfunn er vi alt for opptatte av mobilen, pc og alle de sosiale mediene. Det burde ikke hett "sosiale medier" men heller "usosiale medier". 
Jeg fikk en virkelig oppvekker her om dagen, kjæresten min fikk satt meg litt på plass. Jeg klaget over at ungen min var så vrien, han trasset hele døgnet, slo, sparket og kastet seg på gulvet i sinne... Jeg rev meg i håret, og ble en smule frustrert. Men virkeligheten var ikke værre enn at han kun ville ha meg med å leke.. Jeg var bare for opptatt til å se det! Jeg var for opptatt av tv, mobil, matlaging og alle uvesentlige ting. Jeg blir faktisk litt kvalm av meg selv. 
Jeg trengte den praten, jeg trengte at han satt ned foten litt. Jeg gråt når jeg innså hvor rett han hadde, for jeg skammet meg over meg selv. Så jeg gjorde en forandring! Dagen etter, tilbragte jeg 90% av dagen på gulvet. Vi bygde teppe slott, krabbet rundt, herjet og ungen min lo hele dagen! Han hadde ikke vært den "umulige" ungen jeg trodde, han ville bare ha meg med.... 

Nå legger jeg mobilen opp på en hylle, sånn at jeg ikke ser den hele tiden. Den står på lydløs, sånn at den ikke skal kunne friste meg. Mac´en tas ikke frem, før han har lagt seg, og jeg leker med han. Jeg gjorde det før, men kom inn i en "latskap" periode.. 
Jeg har sett et bilde på facebook, det er et barn som ligger i vasken å bader.. Å på bilde står det "Kan du skrive te mamma på facebook å minne henne på at jeg fortsatt ligger her?" 
Det er fælt... 

Så når ungen din blir helt umulig, kanskje du skal ta en titt å se hva du holder på med? 
For kanskje du har gått på samme smell som meg, kanskje det er et rop om oppmerksomhet?

Å før du bestemmer deg for å gjøre en forandring på dette, men ikke gjennomfører det.. Tenk gjennom hvor morro du syns det var når mamma og pappa ble med å lekte da du var liten.. Tenk gjennom hvor skuffet du ble når mamma og pappa ikke hadde tid til deg... 

Er det et nyttårforsett alle foreldre burde ha, så er det virkelig å åpne øynene, legge vekk mobilen. Gjøre som i "gamledager", å være aktiv med sine egene barn.. Å da mener jeg ikke å være aktiv engasjert som å følge opp sport, se i karakterbøker å slikt, det er viktig det også, men ikke like viktig som å bli sett...... 

Hilsen en mamma som dreit seg ut selv......

#mamma #mobil #lek #sosial

Det å være ensom



  • Skrevet 02.01.2016- klokken 23:03 i Blogg

 


Du kan sitte midt i klasserommet, det er elever over alt rundt deg, men du er fortsatt alene. Du kan kanskje prate med noen, men du er fortsatt alene. Følelsen av at ingen liker deg, forstår deg, ser deg, og / eller hører deg er nok til å ville få deg til å spy. Klumpen du har i magen er uutholdelig, smerten du kjenner i brystet blir stadig større, og ditt eget hode starter å jobbe mot deg. Et litt feil blikk er nok for at følelsene slår seg vrange, og tankene dine tar helt av. 
        Du har tilbragt mange timer foran speilet, øvd på hva du skal si, pratet med deg selv, gitt deg selv løfter om å bli tøffere. Du har felt mange tårer for alle tankene som trykker deg ned, du har fortalt deg selv for mange løgner. Du har fundert på de mest utrolige ting, og listen din over hva du har googlet er uendelig lang. 

Du står opp vær dag, tar en fot av gangen inn i buksebena. Drar genseren over hode, steller deg, og kler deg med et smil. Du er klar for at verden skal se hvor falsk du kan være. De største smilene skal frem, den beste latteren du har. Du skal sitte med venner, snakke om alt og ingenting, men du skal ikke fortelle dem at du er ensom. Å når dagen er over, skal du legge deg igjen. Du skal igjen føle den klumpen i brystet, mangelen, ensomheten, ønskene å drømmene. Men du forteller aldri at du har det slik. 

Du skal vær dag føle på den "hva om?" 
Du skal vær dag stå opp i håp om at i dag er en ny dag. 
Du skal vær dag kjenne hvordan så mye mangler, men likevel ingenting. 
Du skal vær dag føle den at du ikke kan snakke med noen om hvordan du føler det. 

Det er så alt for mange der ute, som tror de er alene om å føle det slik. Fordi det er tabu å fortelle at en er ensom. Jeg vet, for jeg har en gang hatt det slik. Å jeg er så absolutt ikke alene om det. Vi har alle følt kraften av ensomhet. Noen i større grader enn andre. Å vi vet alle at det ikke er lett å snakke om det. Du smiler og sier at alt er bra, for det er lettere enn å forklare hvorfor du er trist. 

Herregud, vi lever jo i verdens beste land! Da er det jo ikke lov å klage, det er jo ikke lov å si noen ting om at du ikke har det bra!
Å hvis du først tørr å åpne deg, så får du svaret: Du burde gå til psykolog. 
Det som veldig få ikke forstår, er at en psykolog ikke er den du ønsker skal se deg. 
Men der har jo problemet igjen, du kan jo ikke si noe, for da er du bare en oppmerksomhetssyk drittunge...

Er du enig med meg?
Har du noengang følt deg ensom?

#Ensomhet #Tabu #mamma #blogg

Kjære elkjøp, hi-fi klubben og alle andre slike butikker...

Ja, jeg har sett reklamene deres. Jeg har sett hva dere mener er de perfekte presanger, og hvordan vi alle burde løpe å kjøpe. 
Men hvordan kan du si at en Samsung tlf til 4495,- er en så utrolig billig julegave? 
Hvordan lys setter dere oss foreldre i, og hvordan forventninger gir dere våre barn?

Det å kjøpe en tv til 9000+ til mitt barn, blir helt uaktuelt. Å jeg tørr å påstå at de ferreste av oss har råd til dette. 
Nå har jeg bare et barn å kjøpe julegaver til, så jeg er kanskje litt heldig der. Men det er da veldig mange andre som kanskje har 2-3 barn å kjøpe gave til. Da blir 21.000+ litt mye å ut med, for en julegave til vær av dem. 

Å ja, høytallerene deres er svært fine, men prisen er ikke gunstig for kjøp av julegaver. 
Kanskje til noen få, men ikke til de fleste. Gi meg heller et tilbud på noe under 1000 lappen, da snakker vi mer realistisk. 
Min far hadde nok aldri gitt meg og mine søsken en gave til 10.000 vær, og dette er han neppe alene om. 

Jeg har tatt en titt på deres flotte reklameblad, og prisene deres passer nok desverre ikke min lommebok. 
Ettersom jeg bor i nord, er det ikke like tilgjengelig med alle disse flotte butikkene. Å det gjorde meg glad når Elkjøp tilbydde "fri frakt". 
Men må si det skuffet, når deres "fri frak" betydde "hentes i butikken 2 timer etter bestilling fra nettet"
Skal det leveres, så koster dette 395,- 
Å det er vel ikke akuratt "fri frakt" når vi må hente det selv?

Nei, her blir det nok gaver for under 1000 lappen. 
Jeg syns det er veldig synd at dere skal gi oss dette "presset". Jeg vokste ikke opp med å få gaver til flere tusen kroner, og det gjør nok neppe min sønn heller. Kanskje på tide å endre litt på "slagordet" ? 
Ja, det er nok gaver veldig mange ønsker seg, men det er ikke de fleste som har råd til dette. 
Jeg skal nok ta på meg den bitre delen av reklamen deres, og forklare min sønn at dette ikke blir en virkelighet for oss. 
Tusen takk for at dere lar min sønn vokse opp i troen om at vi er fattige, og ikke har råd til det "alle andre har" 
Tusen takk for at dere kaster en skygge på meg, som ikke har råd til deres "julegavene alle ønsker seg!"

Hilsen Tina
Småbarnsmor, som kjøper gaver for under 10.000......

#jul #gaver #mamma 

Julestemning i heimen



  • Skrevet 09.12.2015- klokken 12:21 i Blogg

Vi har sett på adventskalendere på tv, ungen har pakket opp kalenderen sin, og gubben har fått en liten pakke vær dag han også. Men julevasken og pyntingen ble ikke gjort før i går. Juleduken er kledd over stuebordet, nissene har fått sitt eget vindu og sin egen hedersplass på toppen av hyllen. Tvbenken preger små tegn av jul, og mammas kaffebilde er byttet ut med et brodert pakkekalender. Snøen ligger som en dyne over hagen, og veiene er hvite med is under all snø. Naboen har gjort om flaggstangen sin til et gigantisk juletre, som lyser opp i mørket med sine vakre farge, og det er julestjerner i vinduer over hele byen. Likevel, så har jeg ikke fått den "glade jul" følelsen. Julegaver er bestil, men ikke på langt nær ferdig, og det begynner sånn smått å gå opp for meg at det faktisk er meg som skal holde jul i år. Lage ribbe, risgrøt og alt som hører med. 
Jeg har laget 4-5 posjoner med ulike karamell typer, svigermor og svigerfar har fått en liten pose med noen smaksbiter. Julekaker gumles fra morgen til slutt av gubben i hus, og det handler om jul hvor enn jeg ser. Men julestemning har jeg nå ennå ikke fått. 












Fler enn meg som mangler julestemning?

#jul #mamma #blogg #hverdag

Vi lever i en verden, en verden som spiser deg opp



  • Skrevet 08.12.2015- klokken 16:33 i Blogg

Ja, vi gjør det.
Vi lever etter alle andres leve regler
Vi underkaster oss samfunnet, går på "tåhev" i reddsel om å gjøre noe som er feil.

Feil.
Feil er ikke lenger det som er dumt, det som ikke burde skjedd. Feil har blitt til det som er feil for sidemann.
hvis noen andre mener det er feil, så er det feil. Vi gjør ikke ting for å hjelpe hverandre lenger, vi gjør det for egoistiske grunner. Vi gjør det, fordi vi forventer noe tilbake

Det er så alt for få igjen, som gjør noe, for noen, kun fordi dem trenger hjelp!
Tenk gjennom det..
Når var sist gang du gjorde noe snilt, eller hjalp noen, uten en eneste grunn,
uten å få noe tilbake for det? Å likevel så føltes det godt! Når noen gjør noe for deg, hjelper deg
Så får du følelsen med engang at du MÅ gi noe tilbake, du står i gjeld til dem Takknemmelighet er ikke lenger nok!

I dagens samfunn må en ha øyne i nakken. En må passe på at ingen skal gjøre deg noe vondt, eller de du er glad i noe vondt. Folk står å gnir seg i hendene, venter på at du skal feile. For i dagens samfunn, så vokser du lenger opp i andres øyne ved å "følge flokken". En leter etter hvordan en kan få dyttet noen andre ned, kun for å kunne klatre noen få steg selv!

Mødre bryr seg mer om hvordan andre oppfører seg, oppdrar sine barn, enn det de gjør om sitt eget.
Folk klager mer enn de skryter. Vi dytter hverandre ned, for å klatre på andres motgang. Vi går ikke lenger sammen, vi ødelegger hverandre. Folk legger ut i det vide og det brede om hvor "FANTASTISK" livet dems er! Alt handler om å enten være bedre, ha det bedre, få det bedre enn alle andre. Har dere lagt merke til at jeg ikke sier navnet på min sønn?
Her på bloggen heter han "Bleierumpa", "sønnen min" "trassetass", "guttungen" osv..
Kjært barn har mange navn! Jeg gjør dette bevist. Jeg legger ikke ut navn, jeg legger nesten ikke ut bilder.

Du lurer kanskje på "hva får henne til å tenke sånn? Hva får henne til å mene at det er slik dagens samfunn har blitt?"
Jo, det skal jeg fortelle deg!

Det er fordi:
DETTE ER MIN OPPFATNING, MITT SYNS PÅ DAGENS SAMFUNN
Det har kommet en tid for meg nå, der jeg har snudd meg rundt, åpnet øynene å sett virkeligheten
Det har kommet opp til at jeg har måtte ta noen ekstreme avgjørelser, kutte ut mennesker i livet mitt, som jeg aldri trodde jeg kom til å måtte gjøre.
Jeg har måttet ta disse avgjørelsene, for at min sønn skal kunne få et fint liv! Jeg har levd i en verden, der alle andres lykke og tilfredstillelse kom før min. Jeg har satt meg selv på bunn, for å kunne hjelpe andre å gjøre at de fikk det fint. Jeg har strekt ut en hånd, for å prøve å dra noen opp av søla, gi dem en sjangs. Jeg har måtte være en person jeg ikke ønsker å være, en person som knekker meg selv.

Men jeg har fått nok, det er på tide å gjøre forandringer. på tide å si "bye bye" til de som stikker meg i ryggen ved vær mulighet de har. Jeg må gjøre drastiske endringer i livet mitt, for å kunne se mine egene tær igjen, for å kunne gi sønnen min det en mor skal kunne gi

 

En fin framtid



#mammablogg #dagenssamfunn #ærlig

Til mamma



  • Skrevet 08.12.2015- klokken 15:28 i Blogg

Det har lenge plaget meg, alt jeg ikke fikk sagt til mamma. Alt jeg ønsket å fortelle henne, før hun forsvant.
Så dette innlegget går til min kjære kjære mor!

Du er I tankene mine Vær dag. At du er borte, er for meg så uvirkelig. Det har gått 1 år nå, siden jeg sa Farvel, men ennå sitter jeg å venter på en telefon fra deg. Jeg venter ennå på å våkne fra dette marerittet. Bildene jeg har I hodet, kunne jeg ønske var fantasien som gikk amok. Den sorte sokken din, vil jeg aldri glemme synet av, eller den hullete, ferskenfarget genseren som var 3 str for liten.
Siste gang jeg så deg, var du kledd I hvitt. Du sov, men var iskald. Jeg kysset deg på pannen,  men tok aldri Farvel.
Jeg løftet deg til siste hvile sted, å så dem senke deg I ro. Det er den tyngste veien jeg har gått I hele mitt liv.
De spurte så fint om jeg ønsket å si noen siste ord til deg. Jeg gjorde det ikke. En del fordi jeg ikke turte, en del fordi jeg ikke ville. Jeg ville ikke si noe til deg, å vite at det var siste gang!
Til jul må jeg finne meg I at en stol står tom. At det ikke er noen gaver under treet som er fra "bestemor".
På nyttårsaften vil jeg ikke få noen telefon fra deg. For jeg vet telefonen din, ligger I skuffen min.
Jeg skulle bestille julegaver her om dagen, men jeg bestilte en for mye. Alle snakker om "mamma", men min er ikke her.
Jeg spør meg selv Vær dag "om jeg bare", men vet det er ingenting jeg kunne gjort.
Jeg blir trist, fordi du er borte. Jeg blir trist fordi min sønn aldri vil få oppleve deg. Jeg blir sint fordi det er så urettferdig. Jeg blir sint fordi det er så feil.
Jeg har kikket opp på stjernene, å lurt på hvem av dem som er deg.
Jeg har fortalt meg selv så mange løgner, til tross for at jeg hater dem.
Jeg må snakke om deg I "fortid" når alt jeg ønsker er å fortelle om deg I "nåtid". Jeg er 20 år. Livet mitt har så vidt begynt. Hvorfor kan jeg ikke lenger ringe deg? Når jeg gråt, viste du alltid hva du skulle si. Når jeg var sur, roet du meg bedre enn noen andre. Når jeg var redd, gjorde du meg alltid trygg, å når jeg tok meg vann over hode, ble du med på svømmeturen. Du sto der I tykt å tynt. Du pakket dynen rundt meg om kvelden, å dro meg ut av sengen neste dag. Det var ingen som kjente meg bedre enn du. Du viste godt hvor vanskelig jeg var.
Det er et tomt rom inni meg. Å det forsvinner nok aldri. Men det er så mye mer takknemelighet I meg, for alt du var og alt du gjorde.
En sterkere person en du, må du lete lenge etter. En sann kriger er det du var.
Jeg håper du ser meg, hører meg og føler meg. Jeg håper du vet hvor høyt elsket du var og hvor dypt savnet du er ♡
Jeg er så evig takknemlig for alt du noen gang var for meg. Min kjære mor!
Evig elsket, aldri glemt ♡
21.06.66 - 03.12.14 ♡♡♡

#mamma #farvel

Steforeldre, bonusbarn og dagens familier



Det å ha "bonusbarn" eller være en "ste-forelder" tror jeg veldig mange tar for gitt. Det er blitt så vanlig i våre dager, å ha steforeldre, å ikke vokse opp med at mamma og pappa er sammen. Men tenk litt over det. Det å elske dine egene barn, det er en selvfølge. Å vi antar at det å elske andres barn er en selvfølge. Har du tenkt over at steforeldre tok et valg om å være der for barna? Vi gjør det vær dag, fordi vi har lyst, men også fordi vi må! Det er våre egne barn. Steforeldre, de gjør det fordi dem ønsker. Det er ingen som tvinger dem, de har aldri vært med på beslutningen om å få dem, men de valgte å bli en del av barnets liv! Å dette tror jeg folk tar veldig forgitt! 

Selv så har mitt barn en stepappa. Jeg er helt satt ut over hvor flink han er med bleierumpa! Jeg bøyer meg i støvet for han. Han har ikke barn selv, men likevel, så valgte han å gå inn i et forhold med meg, og være en farsfigur for mitt barn! Å han gjør det med hele seg! Han står opp om natta, han mater, leker, kjefter, koser, ordner og styrer. Det er ingen som har sagt at han må, men han gjør det! Han bryr seg, ikke fordi han må, men fordi han vil! 

"Jeg har blitt en familiefar jeg, kjærring og barn" Sa han så fint. For meg betydde det mye. For det betyr for min del, at han ser på bleierumpa som en del av livet sitt nå, han ser på oss som en liten familie. Jeg har aldri tvunget han til å bry seg om ungen min, men han gjør det. Han står opp om natten, leter etter sutter, steller og ordner. Å bleierumpa? Han har blitt så glad i sin stefar! Kommer han inn døra, er føttene i full fart mot han, armene i været og gliset om munnen. Et blikk som lyser "løft meg opp da! Jeg er her, og jeg er glad i deg". Det er ingenting som gjør meg mer lykkelig. Familien vår, å vi hadde ikke vært det, om det ikke var for han. 

Folk i dag, tar det alt for gitt. De klarer ikke se, hvor fantastisk en steforelder faktisk er. Å jeg syns at dette er trist. 

Hva mener du?

#mamma #bonusbarn #steforelder

Desember skal nytes

Det er nå værtfall det jeg har lært. Så i dag tok vi oss en ekstra god lunsj. Bleierumpa fikk sitt helt eget fat, så kunne han sitte å grise og kose seg. 



(beklager dårlig kvalitet. Ble tatt med mobilen)

Jeg elsker felles mat! Det er så mye koselig å spise da. Litt barnetv på tv, fyr i peisen og god mat, med gode mennesker. Bleierumpa kosa seg ekstremt, det samme gjorde jeg og gubben. Det er godt å ha slike dager. Jeg tror dette er noe alle familier trenger. Jeg husker vi pleide å ha felles måltider annen vær helg, og ofte felles middag. Jeg satt nok ikke like stor pris på det den gang, som jeg gjør nå. Men slik er det på veldig mange andre ting. En får et annet syn når en blir mor, du forstår mye mer av hvorfor foreldrene dine gjorde det de gjorde blant annet. 

Syns du det er koselig med felles måltider?
Pleier dere å ha det?

#Familie

Artige julegavetips

//Sponset/Reklame

Jeg vet at jeg selv sitter å funderer og undrer masse på hva jeg skal gi til forskjellige i julegave dette året. Alle har jo alt, og jeg vil jo gi noe som er litt spesielt, morsomt og kanskje litt utenom det vanlige. Det vil værtfall jeg. 
Så satt jeg å trykket litt rundt her om dagen, på jakt etter noe som kunne passe og falle i smak hos de forskjellige. 
Da kom jeg over en kjempe morsom side! DENNE!(link)
De har så veldig mange ting, som er "litt utenom det vanlige"! 

Som dette. Tegne i 3D? Hvor kult er ikke det?!

 

Det har jo vært kjempe mye snakk om avokodo i det siste. Det er jo kjempe sunt! Er jo litt morsomt å kunne gi noe sånt som dette da!

En flaske med innebygd rensefilter? Genialt!

Dette treningsbåndet kan veilede deg i treningen! "Som å ha en personlig trener på håndleddet!" står det i beskrivelsen!



Det er så ekstremt mye mer der! Alt fra JellyBeans til Treningsutstyr!
Her fant jeg noen spennende gaver. Virkelig vært å ta en titt! 
Å det er ikke bare fordi det er sponset, jeg valgte faktisk dette helt selv. Har ikke skrivd noe reklame før, å har faktisk kommet med tips fra denne siden før. 

Alle disse tingene finner du på DENNE SIDEN HER

#Sponset #gavetips

Tidlig start og barnetv



  • Skrevet 05.12.2015- klokken 08:04 i Blogg

God morgen alle vakre!
Her har dagen begynt for fult, selv om klokken ikke har passert 8. Barnetv pryder tvskjermen, naboens julelys danser i vinden på utsiden, og søvnen prøves å viskes bort i fra øynene. Stuen er utforsket, lekene er spredt utover, og nabolaget er nøye studert gjennom vinduene. Lekenes fantastiske toner er spilt for 100. gang, og noen batterier har forsvunnet på magisk vis, obs...



Her er det ennå mangel på julepynt, og kun små ting har kommet frem. Gardinene er hengt opp, 1 pakkekalender henger på veggen, mens pakkekalender nr 2 fortsatt ikke har fått sin plass. Lysestaker er ødelagt, og stjerner i vinduet har ennå ikke blitt hengt opp. Alt av julepynt står fortsatt i kasser på soverommet, så kanskje dette blir dagens prosjekt? 
Fler enn meg som ennå ikke har fått pyntet til jul?

#morgenstund #julepynt

Framtidens forbilder?



Jeg syns jeg hører oftere å oftere at fler og fler unge mødre ikke talker mammarollen, og at yngere å yngere blir foreldre.

Men når jeg leser eller hører om mødre helt ned i 16 års alderen, å at de ikke takler mammarollen, da blir jeg provosert! Hvorfor i all verden valgte du da å få det barnet til verden!? Si meg det!

  • Jeg trodde ikke det ville bli så krevende
  • Jeg kan ikke noe for at ungen er så vanskelig
  • Jeg er så veldig imot abort

Ser dere hva som er felles faktor for disse "unnskyldingene"? JEG! Det handlet kun om dere. Å allerede der, burde dere ha tatt et annet valg. Når du blir gravid, å velger å beholde ungen, så sier du farvell til deg selv, mer eller mindre. Da handler ingenting lenger om deg! Å før du bestemmer deg for å beholde den ungen, still deg dette spørsmålet

HVA KAN JEG TILBY DEN UNGEN?


Veldig mange blander vist dette opp med, "hva kan den ungen tilby meg?". Men la meg si deg en ting, et barn er ikke som dukken du hadde som barn. Det er ikke bare lek, morro og dulling. Ungen er ikke en mini verson av en menekeng som du kan kle opp å pynte på for morroskyld. Den ungen vil skrike, kreve nattesøvnen din, å tru det eller ei, men den ungen vil faktisk vokse å bli større enn en nyfødt baby. Ja, babyer er kjempe søte, å din egen er selvfølgelig det vakreste i hele verden. Men i motsettning til på film, så finnes det ingen "mute" knapp på rumpa, "av og på" knapp i nakken eller noen retur rett.
Det finnes ingen garantier når det kommer til barn. Det finnes ingen garanti for at ungen er 100% frisk, eller kommer til å bli snill som et lam!
Jeg syns bare det er litt trist, at noen faktisk syns det er bedre å være ute på byen, sørpe drita, våkne med en ny gubbe både lørdag og søndag, ikke huske fredagen, å setter et stort spørsmålstegn bak lørdagen, mens ungen dems som nettopp har fylt 1 år, ligger hjemme hos noen andre å lærer seg nye ting, å du som mor ikke får det med deg.
Yes, jeg jeg har da også hatt barnevakt. Jeg har ikke annenvær helg fri, for jeg har full foreldrerett, å har sønnen min 100%. Å spør du meg, så syns jeg det er 1000x bedre å sitte hjemme en lørdagskveld forran tv, å slappe av med en film, enn å ligge i en eller annen grøftekant å spy meg fordærva, for så å våkne dagen etter å ikke huske hva som skjedde i går. Noen syns det er gøy, ikke jeg.
Men når disse som syns dette er fantastik morsomt, velger å få barn, da koker det litt i hode mitt!
Det er helt greit, jeg vet kanskje ikke alt bak det, men lov meg da en ting når du beholder den ungen, VÆR DER!

I dagens samfunn ser du unge mødre på tv, å det er en mega hit. Du ser dem kliss nakene i de fleste ukeblader, over alt på nette, å det har blitt en trend å vise frem kroppen sin etter fødsel. Det har tydeligvis også blitt kjempe populært å stille seg kliss naken i forskjellige blader som "Vi menn", "FHM" og "MANN".
Det er så utrolig trist.
Barna skal være vår fremtid, å det er disse forbildene vi skal la dem vokse opp med.
Men da vet vi jo det, i 2050 vil din lille datter pryde forsiden på "vi menn", fortelle hvor stolt hun er av puppene sine, lage en video på hjemmesiden sin, der hun ligger å ser mest mulig kåt ut, å er et runke objekt for alle menn over og under 40. Eller våkne opp ved siden av en vilt fremmed, å krysse fingrene for at hun ikke er gravid, men blir hun det, så ikke stress, at hun er imot abort gjør jo ingenting, babyer er jo søte. Din sønn vil du mest sannsynlig finne på nærmeste bar, eller i grøfte på vei til eller fra baren, med buksa halveis ned på kne å rumpa i været. Eller kanskje sønnen din var så heldig at politiet syns litt synd på han der han lå, så de tok han med til fyllearresten og ga han et 5 stjerners opphold der. Å hvor mange barn han egentlig har, er det ingen som vet, sist gang de telte, så mista de tellinga på 5.

 //kanskje litt overdrivelse

---Følg meg på facebook her---

#provoserende #mamma #sex #nakenbilder

 

All PR er god PR



  • Skrevet 04.12.2015- klokken 02:24 i Blogg

Flere bloggere har kastet seg over tastaturet, og det er ikke akuratt så vansklig å forstå at jeg er et stort tema å blogge om.
Men tenkt at folk må gå på personangrep fordi jeg har brukt min ytringsfrihet. Jeg har laget et innlegg om min personlige frustrasjon, til dagens politikk. Til tross for at mange/ de fleste har mistolket det, å tror jeg hater syriske innvandrere personlig.
Tenk å gå så langt som å blande inn mitt barn, å av hvilken grunn? Flere lesere?
Tråkk meg ned, gi meg PR. Jeg bukker å takker for all din kunskap om meg. All din kunskap om hva jeg har opplevd og hva jeg står for.
Veldig imponerende at folk kan vite hele min historie og nøyaktig hva jeg tenker, fordi dem har tatt seg tid til å lese ET blogg innlegg.
Å ekstra morsomt er det da å vite at folk er så redde for konkurranse at dem må gå til personlig angrep.
Men all PR er god PR
Tenk at dere må flyte på mine innlegg for å få et høyere lesertall. Jeg har ikke prøvd engang.
Så Tusen takk!

Jeg vil også takke alle dere som har støttet meg, delt for meg, skrivd så fine ting til meg! Dere er supre! Dere ser meg, å dømmer meg ikke for min mening, men støtter meg. Dere ser at jeg ikke er en rasist, men et menneske med egne meninger. Tusen takk for all støtte!

Jeg lurer på om jeg fortsatt vil bli stemplet som rasist om jeg tar opp temaer som for eksempel oljekrisen, arbeidsledigheten, utdanningssystemenes feil og mangler, for ikke å glemme hvem hjelpe organisasjoner jeg mener er bra!
Ja, tenk det. Denne rasistiske Bloggeren, er for veldig mange hjelpe organisasjoner! Det skulle dere ikke trudd?
Kanskje lese hele boken, å ikke dømme så fort neste gang.

Jeg tørr værtfall å utrykke mine meninger.

Se sannheten



  • Skrevet 03.12.2015- klokken 22:03 i Blogg

La meg rette opp i noen ting.

Når jeg skrev innlegget "jeg er på ingen måte rasist, men" så tenkte jeg aldri at det ville føre meg inn på topplistene, at det ville bli delt over 26.000 ganger på facebook, og at det ville rase inn med kommentarer, meldinger, anklagelser, hatbeskjeder og lignende. Hadde jeg vist dette, så ville jeg vel brukt litt lenger tid på selve innlegget, og skrivd ting på en litt annen måte. For at det er overdrivelser i innlegget, er ingenting å legge skjul på.

Jeg er virkelig ikke en rasist. Jeg mener ikke at enkelte er mer verdt, fordi dem har en annen hudfarge, kommer fra et spesielt land, eller har en spesiell tro. 
Innlegget var aldri ment direkte til selve utlendingene, men til politikerene. Jeg er da fult klar over at dem ikke velger dette selv, og de skal da ikke ha noe "hat" for at dem har fått tildelt et verre liv enn de fleste av oss. 

Det kom kanskje ikke tydelig nok ut, men det jeg mente stort sett med hele innlegget var følgende:

Politikerene her til landet, har gjort Norge om til en strøm av illegale innvandrere. Innvandrere som har fått avslag, befinner seg fortsatt i Norge, og motar ytelser fra NAV, til tross for at dem egentlig er kastet ut. 
Samtidig som dette skjer, så sitter veldig mange av oss, uten samme rettigheter som dem gjør. 
Eldrepolitikken er helt elendig, og dem blir stuet inn på do, fordi sykehusene ikke har plass. Mennesker som opplever å miste hjemme sitt av ulike grunner, får INGEN form for hjelp. (Ikke fortell meg at de gjør det, men at de ikke vil selv. Jeg har selv opplevd personlig svik, og har nære beskjente som ikke fikk noe form for hjelp! Ikke en eneste krone, ikke et sted å bo. Å tro du meg, denne personen er kjempe dyktig til å jobbe, gikk på skole for å få en ordentlig utdanning, har barn og hadde et hjem. Men en veldig drastisk ting skjedde, å personen ble hjemløs. Ingen penger, ikke noen møbler, ikke noe hjem, rett og slett ingenting. Personen var avhengi av at mennesker som var rundt hjalp, fordi det offentlige sviktet. Til tross for at personen prøvde vær dag å få hjelp).

Jeg har ingenting imot syrere personlig. Jeg kan faktisk ikke si noe på dem, for jeg har ikke snakket med dem, kanskje et "hei" eller et nikk og et smil, når jeg har passert dem. Jeg tror ikke at dem er noen grusomme mennesker, og at de er mindre verdt enn meg. Jeg også forstår at dem har opplevd uvesentlig mye, men de er ikke alene om dette. 
Små barn vokser opp i kloakken, sniffer lim, for å komme litt vekk fra virkeligheten. Unge småjenter blir brukt som prostituerte, og i noen land, er det så ekstremt at noen av disse ung jentene dør av skadene de påfører seg under sexsalget. 
Mennesker blir behandlet som varer, og solgt til ulike mennesker verden over, der de enten blir sexslaver eller arbeidsslaver. 
Tusner av barn dør av sult vær dag, og mange fryser ihjel på gatene verden over. Ja, noen ganger i sitt eget hjem, fordi dem ikke har noe form for varme.
Men det virker litt som om dette ikke har noe å si, fordi fokuset vårt er på helt andre ting. 

KORT FORTALT. 
MIN MENING ER AT NORGE BURDE "RENSKE" LANDET SITT. SENDE UT DEM SOM IKKE HAR NOEN RETTIGHETER TIL Å VÆRE HER, MEN OPPHOLDER SEG HER ULOVELIG, FØR DEM TAR SEG VANN OVER HODET Å TAR TIL SEG FLER. 

Eldrepolitikken burde prioriteres på et helt nytt nivå. 
Jeg kan selv huske at jeg satt på skolen å fikk et foredrag om at vi kom til å trenge så ekstremt mange fler innenfor helsevesenet, og at vi ble oppfordret til å ta en utdannelse innenfor helsevesenet. Men når vi da skulle ut i lærling, så var det ingen plasser å få. Politikerene våre har bestemt at Norge rett og slett ikke har nok penger til dette. Det er allerede alt for få pleiere. Eldre får ikke den omsorgen dem så sårt har fortjent. 

Dere har bedt om kilder. Så her har dere noen

http://www.nrk.no/urix/is-har-prisliste-for-salg-av-jenter-1.12496495

http://www.osloby.no/nyheter/krim/Familie-mafiatiltalt-for-sexslaveri-i-Oslo-7982874.html

http://www.dagbladet.no/2015/02/09/kultur/meninger/kronikk/debatt/eldreomsorg/37574914/

http://tidsskriftet.no/article/2512964/

// mente aldri å virke rasistisk

Følg JUSTNEED på facebook! Trykk her 

La meg bare si



  • Skrevet 03.12.2015- klokken 11:11 i Blogg

Det har tatt helt av. Over 15.000 delinger på facebook, lesertallet stiger mer og mer, og kommentarene strømmer inn fortere enn jeg får lest dem. Mobilen lyser i ett sett, og melding på melding tikker inn. 
Men helt ærlig, så har jeg ikke lenger noen interesse for å lese kommentarene deres. 

Jeg har blitt kalt for rasist, narkoman, dum, nazisit og sikkert veldig veldig mye mer. 

Jeg er på ingen måte narkoman, jeg har faktisk aldri prøvd noen form for et narkotisk stoff engang. 
Jeg har blitt kritisert på det sterkeste, og får et så stort hat mot meg, at det rett og slett er motbydelig. 

Å vet dere hva? 
Det er helt greit. Fortsett å sleng dritt, kanskje det får deg selv til å føle deg bra av å tråkke ned på en 20. år gammel jente, som kun utrykket det hun følte, det tusner av andre deler med meg om å tenke. Dere kaller meg rasist, men innser ikke selv, at dere er en stor gjeng med, rett og slett mobbere. Som om det er så ekstremt mye bedre.
Jeg har da for gud skyld litt mer vett enn å sitte å ta meg nær av alle anklagelser, men en smule provosert blir jeg nå da. 

Det er over 15.000 stykker som er enig med meg i dette. Å likevel så velger dere å la alt av hat gå ut over meg som enkelt person. Helt greit, jeg kan fint ta det. Men når dere sier til meg "ikke legg alle under samme kam", hva gir deg rettighetene til å gjøre det mot meg? Jeg er ikke alene om å mene dette, men jeg er alene om å mota dritten. 

Kanskje fordi jeg faktisk hadde mot nok til å tørre å stå opp for meg, tørre å dele min egen mening? 

Noen av dere har faktisk tatt det så langt som å gå på personangrep, og blander min sønn inn i dette.
Så la meg si en ting veldig klart. 

DETTE ER MIN MENING. Hat meg så mye dere orker for min mening, å skriv til dere blir blå om hvor dum jeg er. Jeg respekterer deres mening, men dere viser ingen respekt for min. Greit, jeg kan ikke forvente at vi i 2015 vet hva respekt for enkelt individer og demmes meninger er. 
MEN IKKE BLAND INN MIN SØNN!!!! Hold han langt uten for dette. Sleng heller hatet på meg, men ikke kom å bruk min sønn som en brikke i det sinnsyke hatet dere har. 

 

Ja, helt okay...



  • Skrevet 03.12.2015- klokken 00:32 i Blogg

Etter at jeg skrev innlegget "jeg er på ingen måte rasist, men..." så tok det helt av. Jeg gikk fra og ha 20-100 lesere om dagen til over 29.000 lesere. Og jeg hadde over 7,4 k delinger på sosiale medier. 
Ja, jeg hadde nok mange skriver feil. Ja, det er ikke alle som var enige i det jeg skrev. 

Men har dere glemt en veldig viktig ting, lurer jeg nå på. Jeg er 20. år. 
Jeg har en livshistorie, de fleste av dem som har lest eller kommentert ikke kan forestille seg. 

Nei, jeg skriver ikke som en toppblogger, for jeg har nok desverre aldri vært en. Dette er min aller første dag. 

Heldigvis så har jeg litt mer vett, enn å bry meg om alt av dritt folk slenger til meg, men dere burde tenkte litt gjennom før dere trykker på den knappen, å poster den kommentaren. Det å gå på personangrep og kalle meg dum og slikt, det er veldig unøvendig, men om det fikk din stolthet litt høyere opp, så for all del. 

Jeg traff tydeligvis et sårt punkt her, å jeg ser at vi alle har ekstremt forskjellige meninger. 
Når jeg skrev mitt innlegg, så skrev jeg i sinne. Jeg skrev fordi jeg var provosert. Innlegget ligger faktisk under katogorien "provoserende". 
Jeg utrykket meg, på den måten jeg tenkte om ting akuratt da. Etter alt av nyheter, oppslag, og lignende. Jeg hadde en personlig mening, å det må jeg få lov til å ha. 
Jeg kan fin se, at det å legge alle under en kam ikke er helt rett, jeg kan fint ...... 

nei vet du hva... Jeg har da ingen grunn til å sitte å forklare meg til "haters". 

Men en ting skal dere ha da... 

TUSEN TAKK!!! 
Tusen takk til alle dere som har delt, tusen takk for alle flotte tilbakemeldinger, og tusen takk for alt. 
Jeg skal fremover gjøre det jeg kan for å forbedre bloggen min, men jeg kommer nok ikke til å slutte å skrive om det jeg vil, og det jeg mener. Når det gjelder politikk så er jeg kanskje ikke en professor, men jeg har da mine meninger. 
Skaper det reaksjoner, så skaper det reaksjoner. 
Jeg utnytter meg av min ytringsfrihet, på lik linje som alle dere andre. 

Å til dere "Haters" 
Tusen takk! Det er dere som trykker dere mest inn på bloggen min, det er dere som kommer med mest kritikk og gjør at jeg har en mye større forbedrings potensiale! 
Haters just make me stronger! 

 

#provoserende #mammablogg #flyktninger #politikk #toppblogger #lesere #tusentakk

Endelig!! Det var på tide!



  • Skrevet 02.12.2015- klokken 08:45 i Blogg

Etter mange dager uten en hel natt søvn, så klarte jeg det endelig!! 
Jeg har gått rundt som en zombie. 
Som en rektor med sinneproblemer, har jeg gått rundt å skult på mitt neste bytte. Hvem skulle den heldige bli, som skulle oppleve hvor mye søvnmangel kan gjøre med en? Hvem var neste som skulle oppleve skjellehatten, eller hvem var neste som skulle se meg falle om i latterkrampe over en litt missformet gulrot? 

Som det usosiale mennesket jeg er, så ble det kjæresten som fikk alt denne gangen. Han fikk skjellehatten dratt godt over hode, han ble vitne til de mest idiotiske ting, og han fikk se hvordan en mor i "zombie-modus" fungerer i det daglige. 


Jeg sov 1,5 time natt til i går. Å fikk vel sove 10 min formiddagslur. Så 23.50 gikk denne jenta ned for telling, å slokna på sofaen. En alarm som gikk av 00.05 hjalp til å få den skadeskutte mora i sengs. Å når klokka passerte 07.02 i dag, å den tidsløse alarmen gikk av, var det ingen sure miner. Da var eneste problemet, at det ikke var like varmt i huset som under dyna. Men den kampen var ikke like stor, som den har vært tidligere! 

Endelig, en hel natt søvn ♥

#mamma #søvn #hverdag #mammablogg #barn #endelig

Nytt design



  • Skrevet 01.12.2015- klokken 21:54 i Blogg

 





Jeg jobber litt med et nytt design. Men siden det har blitt ekstremt lite søvn på meg i det siste, så orker jeg ikke alt i dag. 
Jeg kommer til å finjustere i morgen tenker jeg :) 
Mest sannsynlig blir det også en midlertidig ny header, til jeg får laget en ny :) 

#design #blogg #hverdag #mamma #mammablogg #nyttdesign #desember

Kaffekopp og jakka feil vei

"Kan det være? Er jeg faktisk så trøtt at jeg klarer å sove nå?"
Jeg titter på klokka. 03.53, ja nå burde jeg få sove litt. Øynene er sånn passe tunge, idet jeg legger hode på puta. Jeg trekker dyna godt opp under haken, og legger meg tilrette. Litt søvn nå, ja det skal gjøre godt! 
05.27 ligger jeg fortsatt å venter på Jon Blund. Du er fortsatt ikke funnet, og fortsatt dypt dypt savnet. 
Jeg må ha sovna, for neste jeg husker er alarmen. 

Den alarmen som følger sin egen tidssone. Som er så levende, og så intens at den ikke kan ignoreres. Avknappen har jeg ennå ikke funnet, og bruksanvisning fulgte ikke med, så jeg har ingen andre valg enn å stå opp. Jeg strekker meg etter mobilen for litt lys. 06.03... Akuratt nå er alarmen stille igjen. Kan det være at den alarmen syntes litt synd på meg i dag? Nei, for der startet den igjen. Med falske forhåpninger, en kropp som veier 1000kg og et øye åpent, hiver jeg på meg morgenkåpen. "Jada, mamma kommer gutten min. God morgen a lille pøbel!"

Jeg trodde ikke det skulle være mulig, men jeg møtte et enda trøttere tryne på rommet til bleierumpa. Det var vist bare en løs del, som fikk alarmen til å gå nå. En sutt, litt kos på ryggen og en smule ole brumm, gjorde at mamma kunne sove hele 50 minutter til! Da var det ingen trøtt liten gutt lenger. Han var "fit for fight", så det var ingen nåde lenger da. Opp å hopp, på med nye klær, nistepakken smøres, vaskemaskin utforskes og barnehagen står for tur!

Jeg tror jeg kom halvveis til barnehagen, før jeg oppdaget at jeg faktisk hadde klart å ta på jakken feil vei. Ikke vrengt, neida. Feil vei. Knappene på kåpa var på ryggen. Hvordan er det mulig? Den ble snudd, og en blid liten tass, trasket fornøyd inn til frokostbordet i barnehagen. Et suss på panna, og et hadevink, før det bare var å komme seg avgårde. Skole neste. Nei....vent nå litt.... JEG HAR IKKE SKOLE I DAG!! JIPPI!! Mer søvn!!!!

Jeg deiser ned i senga igjen, et stort smil om munnen, og et trøtt sinn tilfredsstilles. Jeg kan faktisk sove mer!

*Masse jungellyder og melodier*

Ja, der gikk alarmen til gubben gitt... Nei, søvn er ikke noe en trenger uansett.. Opp å hopp! Kaffe? Jatakk!
Vi krysser fingrene for at en formiddagslur går i dag!

( Å du deilige, du varme å gode )

Pus kom seg trygt hjem i går natt. Til dere som leste "savnet, et sted ute i mørket er du nå", å lurer. Hun bestemte seg for at det passet å komme hjem rundt 3 i natt. 

#godmorgen #mamma #søvnløs #kaffe #hverdag #jonblund #mammablogg #morgen #trøtt #barn

savnet, et sted ute i mørket er du nå

Jeg tittet ut verandadøren for 5 gang på kort tid. Der ute i mørket er du et sted lille venn.. Der ute.. helt alene.. 
Klokken har ruslet seg forbi 00.00, men du er ingen steder å se. 
Julelysene på husene rundt om i gaten, lyser opp mer nå. Eller kanskje det bare er først nå jeg har tatt meg tid til å se litt ekstra på dem. Jeg åpner døren, stikker hode og overkropp ut, roper litt på deg, men det er ingen tegn til deg. Det er ikke den kaldeste kvelden, det blåser nesten ingenting. Jeg lukker døren stille igjen, men fortsetter å titte ut av vinduet. Hvor er du? Kom hjem!

Jeg tusler stille bort til sofaen, men jeg får ikke noe ro. Tilbake til verandadøren. Igjen står jeg der, speider ut i mørket. Om hun bare kunne tittet frem nå. Plutselig komme løpende over plenen. Men ingen tegn. Jeg går en liten runde i stuen, går inn til pappaen din med en liten oppdatering, før jeg igjen tar turen tilbake til døren. Fortsatt ingen tegn til deg. 
Jeg titter ned på bakken. Hvor er den hvite lille dotten? 

Hvorfor måtte pappa slippe deg ut, nå så sent? Han burde vist bedre!

Klokka passerer 1, og det er fortsatt ingen tegn til deg. Jeg har ropt, jeg har prøvd alt av triks. Jeg har tittet ut vindu å speidet etter deg i over 1 time nå. Det er ingen vits i å gå ut å lete etter deg. Du trenger meg her hjemme. 

Hvor har det blitt av deg? Du late lille. Du som så elegant går fra bordet og over i sofaen, finner deg til rette å tar deg en lur. Du som aldri går glipp av en lur. 

Enda en tur bort til vindu. Er du her nå? Det er ikke tegn til deg. Nok en søvnløs natt. 

Vi er alle utslitte. Pappa har lagt seg, bleierumpa sover tungt på rommet sitt. Det er min vakt i kveld. 

Så kjære kjære Chevelle. KOM HJEM! Mamma og Pappa vil så veldig gjerne ha deg hjem. 

VENT! Var det en lyd? Nei...fortsatt ikke så mye som et lite mjau. Kjære kjære pus... Gi opp jakten, og kom deg inn i huset igjen! Pappa og meg skal virkelig ta en alvorsprat i morgen. Du skal ikke ut etter kl 22. fra nå av.....


#mamma #pus #borte #natt #hverdag #mammablogg

Jon blund har aldri hørt om mørketid

(lyseste tiden på døgnet)

Ja, mørketia har slått inn for fult her i nord. Å "tøffe" lille meg, er ikke lenger like høy i hatten. 

For noen mnd siden, var jeg temmelig høy i hatt. "Mørketid? Null stress, jeg liker mørket jeg!"
De orda der, må jeg herved sluke i meg. Selve mørket, gjør meg ingenting. Men alt det som skjer med kroppen min i mørketiden, det gjør meg noe. Hvordan jeg kan gå hele dagen, å føle at senga aldri har vært lengere unna, og legge meg på kvelden, lys våken å søvn er noe jeg nesten ikke vet hva er lenger, det gjør meg noe. Å det er ikke bare meg som har det sånn gitt. 

Sola, den har jeg ikke sett på en stund. Det er vel noen timer om dagen med dagslys. Ellers er det som kvelden hele dagen her. Å jeg blir gal! 
Søvn, har jeg aldri hatt noe spesielt problem med. Den har jeg faktisk vært for god venn med, å jeg kan fint sove mer enn gjennomsnittlig, å fortsatt føle for å ta en liten formiddagslur. Så meg og Jon Blund, vi har alltid vært nære venner, men nå er han ingen sted å finne. 

Å det er ikke bare meg. Ungen har også blitt utelukket fra nattesøvnen sin. Her om dagen, så var han så trøtt. Han sovna sittende på brystet mitt, og sovna til vanlig tid på kvelden. Men når klokka bikka 1-1.30, så var det ingen kjære mor. Jeg hadde vel liggi i senga i en drøy halvtime, trøtt som en idiot, men søvn var ingen sted å finne. Så når ungen startet 3. verdenskrig rundt 1.30-2.00 var ikke hu mor særlig fornøyd. Å det at han holdt det gående til 4.30 gjorde ikke saken noe bedre. 
Å det å stå opp etter 3-4 timers søvn, det er ikke lett. Å med vilje, så sov jeg ingenting på dagen. Men fikk jeg sove i går kveld? Nei. Jeg sovna vel rundt 5, å opp rundt 7 i dag. Ettersom jeg har fri i dag, så leverte jeg ungen i bhg, og reiste rett hjem i sengs. Men her er det ingenting søvn å finne. 

Så herved, erklerer jeg Jon Blund for savnet. 
Har du sett han, gi han gjerne beskjed om å skaffe seg en klokka, og ikke stole på mørket. For selv om det er mørkt, så er det ikke sikkert det er tid for søvn. 
Han er ca. 1.80 høy, brunt hår, blå øyne og går med mørke klær. 
Han har et magisk tryllestøv i lomma, dette må ikke røres, da det skaper umiddelbar søvn
Vi er veldig utslitte, å håper å få Jon Blund hjem så for som mulig! 

#søvnløs #mamma #blogg #hverdag #mammablogg 

Sjekk ut arkivet » Mars 2017 » Februar 2017 » Januar 2017
hits